Frihandel som «global ondskap»?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

STEIN AABØ skriver i Dagbladet 7. januar om Erik Reinerts nye bok «Global økonomi». Her hevdes det ifølge Aabo at de vestlige landene har påtvunget u-landene en økonomi som dømmer dem til økt fattigdom. Med andre ord er frihandel, eller mer konkret unilateral frihandel, skadelig for et fattig land. Når landene ikke kan beskytte eget næringsliv bak en tollmur er de med andre ord ute å kjøre og åpne for utbytting.

Harvard-økonomen Jeffrey Sachs presenterte nylig for FN sin rapport med radikale forslag for å avskaffe fattigdommen i verden. Frihandel kombinert med økt u-hjelp er løsningen ifølge Sachs. Den samme Sachs og hans kollega ved Harvard, Andrew Warner, viste i en ofte omtalt studie fra 1995, effektene av frihandel. Her ble 117 lands handelspolitikk i perioden 1970 til 1989 gransket. Studien viste en klar sammenheng mellom grad av frihandel og vekst. I land med utstrakt frihandel var veksten 3-6 ganger større enn i proteksjonistiske land. U-land med åpen økonomi hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,49 prosent mens land som lukket seg inne hadde en gjennomsnittlig vekst på bare 0,74 prosent. Undersøkelsen viste også at lav vekst og reduserte investeringer ikke bidro til stabilitet i land som skjermet økonomien. Tvert imot viste undersøkelsen at lukkede økonomier har større risiko for finanskriser og hyperinflasjon. Frihandel og markedsøkonomi er ikke et nullsum-spill. Tvert imot viser det seg, kort sagt, at frihandel bidrar til at de fattige blir rikere og at de rike også blir rikere. Men, de rike blir ikke rikere like fort som de fattige.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer