Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Frihet og forstand

Den amerikanske forfatteren Siri Hustvedt skriver for Dagbladet. I denne artikkelen tar hun for seg George W. Bushs forhold til begrepet.

«Opplysning,» skrev filosofen Immanuel Kant, «er menneskets utgang fra sin selvforskyldte umyndighet. Umyndighet er manglende evne til å bruke sin egen forstand uten en annens ledelse.»

Selv om det kan være behagelig å la andre tenke for deg, må du ha mot til å tenke selv og trekke dine egne slutninger, mente Kant. En av forutsetningene er at du har frihet til å ta til fornuften og hevde dine meninger i full offentlighet.

I IVEREN ETTER Å NÅ

sine politiske mål, har president George W. Bush og hans tilhengere utbasunert ordet frihet i tide og utide. Det underligste tidspunktet for meg var kanskje i den siste debatten, da senator John Kerry kritiserte Bush-administrasjonens invasjon av Irak, og Bush svarte: «Vi bringer frihet til Midtøstens folk.»

Har USAs okkupasjon fått irakerne til å føle seg fri ? Kan okkupasjon noensinne bety frihet?

Men presidenten snakket ikke til irakerne. Han snakket til amerikanerne. Hans hardnakkede påstander som er i strid med fakta, vinner gehør hos velgere som ikke er opptatt av ideen om frihet, men som finner trøst i en stammementalitet som er mye eldre enn opplysningstidas tanker og regjeringen som har sprunget ut av disse.

DET HANDLER OM EN

mentalitet som dukker opp igjen når folk føler seg truet av de andre , når de hylende barbarene banker på døra. Ikke noen, som i likhet med meg, opplevde det som skjedde 11. september 2001, vil tvile på at de som planla og gjennomførte grusomhetene, er farlige. Men i denne kampanjen begrenser ikke de andre seg til ekstremistene som drepte 3000 mennesker i min by. Bush umenneskeliggjorde dem helt fra starten av ved å kalle dem «ugjerningsmenn». Det begrenser seg heller ikke til de arabiske amerikanerne jeg har snakket med i mitt nabolag i Brooklyn, mennesker som lever i frykt for å bli arrestert og forhørt. Bush-administrasjonens retorikk utnytter skillet i dette landet mellom amerikanerne som lever i en sekulær, urban verden og de som lever i religiøse og ofte litt landlige omgivelser. Ved å stemple liberale som en elite, som feminiserte (les Arnold Schwarzeneggers kommentar «femi-menn»), upatriotiske (les kritikken til enhver som har innvendinger mot hele eller deler av Bushs politikk) og gudløse (republikanere har sendt ut en løpeseddel i en stat der det blir påstått at liberale ønsker å forby Bibelen), utgjør «de andre» nå halve befolkningen.

DET ER FORBLØFFENDE

at et parti som konsekvent støtter storkapitalen og skattelette til de aller rikeste kan selge seg som et populistisk parti, men det er det som har skjedd. Det norsk-amerikanske bondesamfunnet min far kjente som gutt var så avgjort venstreorientert, men også de hadde fordommer mot fremmede, spesielt «bysmartinger» og «oppkomlinger», som ble mistenkt for å se på seg selv som bedre enn «vanlige folk».

DET Å SPILLE PÅ

den eldgamle frykten for de fremmede er nå forbeholdt de konservative, de som støtter svekkelsen av sivile rettigheter for å få mer sikkerhet, som ønsker kristne symboler på offentlige steder til tross for at skillet mellom kirke og stat er grunnlovfestet, som ber for at retten til selvbestemt abort skal opphøre, men støtter dødsstraff, som frykter homofile ekteskap og vil at de skal forbys og som påstår at det bare var noen få, brutale soldater som sto bak overgrepene i Abu Ghraib-fengselet, men at det beklageligvis kan være nødvendig å torturere «de slemme».

Disse holdningene er bare mulige når den andre og ikke jeg er målet. Dette er bare mulig når den andre personen ikke regnes for å være hundre prosent menneskelig, når den andre ikke er en av oss . Men i et fritt samfunn tilhører frihetene alle mennesker, og når de blir innskrenket, rammer det alle. I en fri verden er det ingen som eier sannheten. Ironisk nok har Bush noe til felles med dem som angrep oss: en irrasjonell overbevisning om at han kjenner Guds vilje. I navnene til opplysningstidas grunnleggere kan jeg bare håpe at amerikanerne vil føle at de har frihet til å bruke sin forstand når de går til valglokalet 2. november.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media