Frihet og rettferdighet

Velskrevne og lettleste beretninger fra konsentrasjonsleirfanger.

BOK: Professor Jacob Lothe ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk og doktorgradsstipendiat Anette Storeide har bedt åtte menn om å fortelle fra sine opplevelser i tyske konsentrasjonsleirer under den annen verdenskrig.

Det er Eskild Jensen, Bernt H. Lund, Stig Vanberg, Simon Øvretveit og Arnfinn Midttveit fra Sachsenhausen og Samuel Steinmann, Julius Paltiel og Herman Kahan fra Auschwitz.

Samtalen har ikke vært styrt, men det er brukt en teknikk med å la personene fortelle hva de ville, og være selektive på samme måte som hukommelsen er det.

Det har stor interesse å få tegnet ned nettopp hvordan slike ekstreme erfaringer blir lagret i sinnet, og hva hukommelsen gjør med dem.

Mange sterke utsagn

Samtalene ble tatt opp på lydbånd og video, og er trukket sammen og skrevet ned av redaktørene. De tidligere fangene har lest gjennom og godkjent det skriftlige referatet.

Det er mange sterke utsagn i boka. Alt i den første fortellingen står det at krematoriene i Sachsenhausen ble stormfyrt etter 20. juliattentatet mot Hiltler, og fangene så flammene slå opp av pipa. «Det luktet stekt kjøtt. Vi var ambivalente av lukten til stekt kjøtt: Det luktet godt, men samtidig visste vi hva de brente.»

Slike utsagn viser at metoden som redaktørene har benyttet er nyttig, ingen kunne kommet på å stille et spørsmål som dette skulle være svaret på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

AUSCWITZ 1945: Hvordan blir ekstreme erfaringer lagret i sinnet, og hva gjør hukommelsen med dem? Bildet er tatt rett etter at det sovjetiske hæren frigjorde konsentrasjonsleiren. Foto: AP / SCANPIX
AUSCWITZ 1945: Hvordan blir ekstreme erfaringer lagret i sinnet, og hva gjør hukommelsen med dem? Bildet er tatt rett etter at det sovjetiske hæren frigjorde konsentrasjonsleiren. Foto: AP / SCANPIX Vis mer

Leierens overklasse

Bernt H. Lund forteller at for ham begynte ikke motstanden mot nazismen med 9. april 1940. I hans familie hadde den begynt i 1933. Selv om Lund bare var 17 år da han ble arrestert, hadde han lest om de tyske konsentrasjonsleirene, og han hadde snakket med flyktninger; det var mulig å være «fullt orientert.» Nordmennenes tillatelse til å motta pakker i Sachsenhausen gjorde dem til «leiren overklasse.» Dette plaget Lund, og i forbindelse med overflyttingen til Neuengamme forteller han at alle «må forstå hvor vanskelig det var å være i en gruppe som av og til var så begunstiget.»

Da de norske fangene skulle hentes av de hvite bussene måtte det ryddes plass for dem i en oppsamlingsleier. Det var 2000 fanger som måtte bort. Disse var så svake og dårlige at noen døde i armene på de norske soldatene som hjalp dem om bord i bussene som kjørte dem bort.

«Dette syns jeg kanskje var det verste jeg har vært med på av det jeg opplevde i min fangetid [gråter]». Lund oppfattet, satt på spissen, at de gikk «bokstavelig talt over lik for at de skandinaviske fangene skulle få et sted å bo.»

Nå vet Bernt H. Lund at alle sier «Du kunne ikke gjøre noe annet.» Til det svarer han «Det spiller ingen rolle, for jeg sier at JEG opplevde dette som UUTHOLDELIG. [Pause].»

Hvordan overleve

Det er blitt hevdet, og det kommer også fram av de åtte fortellingene at man overlevde ikke i konsentrasjonsleir om man ikke hadde spisse albuer, man måtte i en forstand bli like ufølsom som systemet rundt seg. Men forutsetningen for at man kunne bli så ufølsom og egoistisk, blir det også hevdet, var at det fantes en som beholdt den moralske standarden. Det var som om alle la sin moralske dyd i denne personen. Det skal visstnok også ha vært sånn at når denne personen som bar alles moral døde eller ble forflyttet, økte dødeligheten blant resten hvis ikke en ny person tok og fikk denne rollen.

Sykepasser i Auschwitz

Bernt H. Lunds opplevelse av hva som var det verste han opplevde, stemmer på en forbløffende måte med det Samuel Steinmann forteller. Og her er det flere grunner til å være ganske utførlig. Samuel Steinmann ble arrestert på Nordstrand 26. oktober og deportert til Auschwitz med Donau 26. november 1942. Han overlevde som sykepasser i Monowitz (Auschwitz III). Han overlevde også marsjen og transporten fra Auschwitz til Buchenwald. Her får Steinmann høre at det er 350 internerte norske studenter, han ser noen kjenninger fra Nordstrand og forklarer dem at de er fem norske jøder som har overlevd Auschwitz, men som er svært medtatte.

De hvite bussene

Studentene er ikke seine om å samle sammen mat og klær, og neste dag fikk de fem jødene hver sin pakke. Dr. Leo Eitinger, en av de fem, porsjonerte ut maten så de ikke skulle bli syke. En vårdag 1945 får de fem jødene høre fra studentene at de kunne gå til brakka og forberede seg på å dra hjem. Folke Bernadotte skulle redde alle norske fanger ut av leirene. De trodde ikke noe på det, men studentene hadde også levert navnene på de fem jødene.

På appellplassen neste morgen stilte de fem jødene seg samme med studentene som ble ropt opp i alfabetisk rekkefølge. Til slutt sto de fem jødene igjen. Det kom en tillitsmann for studentene og fortalte at SS hadde nektet jødene å dra fordi de ble fratatt sitt norske statsborgerskap da de ble deportert i 1942.

Skuffelsens innsikt

Studentene hadde gjort det de kunne, SS nektet. «Det hadde hendt oss forferdelig mye, skuffelser, tragedier, i disse åra, men dette var det verste som hendte,» sier Steinmann. Nå ble de fem reddet av to kommunister som hadde vært i Buchenwaldt siden 1938-39.

Hvorfor var det dette som gjorde størst inntrykk på Bernt H. Lund og Samuel Steinmann?

Så store spørsmål er det nesten umulig å svare på, men jeg kan ikke forstå annet enn at det var den enorme skuffelsen over at friheten ikke også var en realisering av rettferdigheten. I så ekstreme situasjoner oppleves det at de to i virkeligheten er uforenlige.

  • Flere bokanmeldelser
  • Les Dagbladet.no/litteratur
    Hver torsdag sender Dagbladet ut nyhetsbrevet Kulturavisa, hver mandag kommer Litteraturavisa. Nyhetsbrevene inneholder nyheter fra inn- og utland, og er helt gratis. Meld deg på:
    litteraturavisa kulturavisa
    Navn:
    E-post: