Frihetens forskole

Endelig begynner jeg å skjønne hvordan fedrene på Eidsvoll kunne lage en varig grunnlov i løpet av fem uker. De var godt forberedt.

KLOKE MENN: Riksforsamlingen på Eidsvoll slik Oscar Wergeland i maleriet fra 1880-årene forestilte seg seansen.
KLOKE MENN: Riksforsamlingen på Eidsvoll slik Oscar Wergeland i maleriet fra 1880-årene forestilte seg seansen.Vis mer
Kommentar

I forbindelse med 200-jubileet for Grunnloven neste år, er det satt i gang et omfattende forskningsprogram, og resultatene begynner å strømme ut til allmennheten. En av de første foreligger nå, «Frihetens forskole» på Pax forlag. Den er den første av rettshistorikernes planlagte bøker, og er redigert av professor Ola Mestad.

Her får vi vite at de relativt unge mennene på Eidsvoll som hadde juridisk og teologisk embetseksamen, hadde studert i København i ei tid da det var et rikt intellektuelt miljø der. Sensuren var avslappet, velstanden var høy, og diskusjonene gikk livlig om frihet og rettighet.Det var spesielt en juridisk professor som pekte seg ut som inspirator for de seinere grunnlovsfedrene, Johan Frederik Wilhelm Schlegel. Han var godt orientert om de statsrettslige spørsmål som ble drøftet i opplysningstidas Europa og hadde oppholdt seg ved de førende universitetene både på kontinentet og i England. Han var naturrettslig orientert, og opptatt av hva borgerne kunne kreve av andre mennesker, og av dem som var satt til å styre. Hans seinere verker om naturretten var «borgerskapets evangelium», har historikeren Ole Feldbæk hevdet.

Dette var jo radikale forestillinger i det eneveldige Danmark-Norge, der loven var gitt av Gud, eller av kongen i hans sted. Schlegel skrev læreboka i statsrett som gutta på Eidsvoll hadde lest. Mye tyder på at de leste boka grundig. Nesten alle medlemmene av konstitusjonskomiteen hadde lest sin Schlegel.Professor Schlegels sentrale rolle har stort sett vært oversett av norske historikere. Det har også det danske perspektivet på 1814. Historikere fra Ernst Sars til Sverre Steen var opptatt av i hvilken grad Grunnloven var et resultat av «nasjonal vokster» eller stormaktenes spill: Friheten tilkjempet eller «friheten i gave».

De nye undersøkelsene sannsynliggjør at embetsmennene som dominerte på Eidsvoll hadde vært del av det rikholdige idélandskapet som preget København i 1790-åra. En av inspiratorene for opplysningsideene var Emmanuel Kant, den store tyske filosof. Han var for de utdannede eidsvollsmennene det samme som sosiologen Jürgen Habermas var for '68-erne, sier Ola Mestad.

De norske studentene i København var aktive også i klubbmiljøet i byen. 19 framtidige eidsvollsmenn var for eksempel medlemmer av Det norske Selskab. Selv om man ikke vet så mye om hva som ble diskutert i foreningen, er det rimelig å anta at sentrale ideologiske spørsmål i opplysningstida også ble berørt av de unge norske studentene når de møttes over punsjbollen. De var jo kjent med den konstitusjonelle debatten i USA, som fikk sin grunnlov i 1787, i Frankrike som fikk en rekke grunnlover utover første del av 1790-åra, og Polen som fikk sin samtidig. Boka viser klart at det fantes systemkritiske radikalere ikke bare på statsrettens område. Selv innenfor det teologiske miljøet drøftet man statskirken, dens lære og prestenes rolle i samfunnet. Dessverre var de tankene glemt av teologene på Eidsvoll. Derfor ble statskirkeordningen beholdt, som et av få reaksjonære elementer i Grunnloven.

Det er det rettshistoriske miljøet på Universitetet i Oslo som presenterer seg gjennom de bokutgivelsene som nå kommer. Det er all grunn til å ønske dette velkommen. Rettshistorikerne arbeider tverrfaglig, og har både historisk og juridisk kompetanse. De tilfører derfor nye perspektiver til fortida, og forklarer enda bedre hvorfor 1814 ble frihetsåret i norsk historie.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.