KOMMENTARER

Frihetens indre fiender

Høyrepopulistene har fanget tidsånden og strammer grepet. Får de mer makt svekker det demokratiet og rettsstaten, skriver John O. Egeland.

JORDSKJELV: Valget til Europaparlamentet skjer i mai og kan resultere i et politisk jordskjelv der nasjonalister og ytre høyre får stor innflytelse. Her, Matteo Salvini. Foto: NTB Scanpix
JORDSKJELV: Valget til Europaparlamentet skjer i mai og kan resultere i et politisk jordskjelv der nasjonalister og ytre høyre får stor innflytelse. Her, Matteo Salvini. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Populistene er ingen taus majoritet. De er bare en høyrøstet minoritet. Påstanden er fremsatt av den anerkjente nederlandske samfunnsforskeren Clas Mudde. Han får mindre rett for hver dag som går. Populistiske agitatorer på både høyre- og venstrefløyen roper ut den samme rammefortellingen om to viljer som står mot hverandre: Det rene folket mot den korrupte eliten. Så enkel er ikke verden. Men det er en fortelling i stor fremgang, og den vinner valg og utbrer sin makt. F. eks. i land som USA, Ungarn, Polen, Italia, Tsjekkia, Storbritannia (Brexit), Russland, Tyrkia, Brasil, India, Mexico og Filippinene.

I løpet av de siste 20 årene har europeiske populistpartier mer enn tredoblet sin oppslutning. De sitter nå i elleve europeiske regjeringer. Stemmetallet har steget fra et nivå på sju prosent til nærmere 25 prosent, ifølge undersøkelser som er gjort av den britiske avisen The Guardian i samarbeid med 25 ledende samfunnsforskere. I tallene inngår også venstreorienterte populistpartier som Podemos i Spania og Syriza i Hellas. I 1998 levde 12.5 millioner europeere i land med minst ett populistisk regjeringsmedlem. I 2018 var tallet mer enn tidoblet til 170,2 millioner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer