JORDSKJELV: Valget til Europaparlamentet skjer i mai og kan resultere i et politisk jordskjelv der nasjonalister og ytre høyre får stor innflytelse. Her, Matteo Salvini. Foto: NTB Scanpix
JORDSKJELV: Valget til Europaparlamentet skjer i mai og kan resultere i et politisk jordskjelv der nasjonalister og ytre høyre får stor innflytelse. Her, Matteo Salvini. Foto: NTB ScanpixVis mer

Frihetens indre fiender

Høyrepopulistene har fanget tidsånden og strammer grepet. Får de mer makt svekker det demokratiet og rettsstaten, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Populistene er ingen taus majoritet. De er bare en høyrøstet minoritet. Påstanden er fremsatt av den anerkjente nederlandske samfunnsforskeren Clas Mudde. Han får mindre rett for hver dag som går. Populistiske agitatorer på både høyre- og venstrefløyen roper ut den samme rammefortellingen om to viljer som står mot hverandre: Det rene folket mot den korrupte eliten. Så enkel er ikke verden. Men det er en fortelling i stor fremgang, og den vinner valg og utbrer sin makt. F. eks. i land som USA, Ungarn, Polen, Italia, Tsjekkia, Storbritannia (Brexit), Russland, Tyrkia, Brasil, India, Mexico og Filippinene.

I løpet av de siste 20 årene har europeiske populistpartier mer enn tredoblet sin oppslutning. De sitter nå i elleve europeiske regjeringer. Stemmetallet har steget fra et nivå på sju prosent til nærmere 25 prosent, ifølge undersøkelser som er gjort av den britiske avisen The Guardian i samarbeid med 25 ledende samfunnsforskere. I tallene inngår også venstreorienterte populistpartier som Podemos i Spania og Syriza i Hellas. I 1998 levde 12.5 millioner europeere i land med minst ett populistisk regjeringsmedlem. I 2018 var tallet mer enn tidoblet til 170,2 millioner.

Disse partiene og deres velgere er ingen ensartet gruppe. De fleste bekjenner seg til demokratiet og aksepterer de parlamentariske spillereglene. Samtidig er det tegn til at disse bevegelsene vil endre eller innskrenke forståelsen av demokrati og rettsstat. Den ungarske statsministeren Victor Urban sier rett ut at han vil fjerne de liberale prinsippene i demokratiet. Foran valget til EU-parlamentet har Orban uttalt at dette er en mulighet til ikke «bare å si farvel til det liberale demokratiet … men også til 1968-eliten». Hans forbundsfelle Matteo Salvini, Italias visestatsminister, mener EU-valget vil bli en folkeavstemning mellom det Europa som er representert av elitene, bankene, finans og innvandring, og «folkets og arbeidets Europa». Valget til Europaparlamentet skjer i mai og kan resultere i et politisk jordskjelv der nasjonalister og ytre høyre får stor innflytelse.

Der høyrepopulismen kommer til makten begynner den raskt å omforme demokratiet og forståelsen av menneskerettighetene. Det skjer ikke ved at institusjoner fjernes, men at de gradvis gis nytt innhold og underlegges strengere statlig kontroll. Individers og minoriteters rettigheter - selv bærebjelken i demokratiet - settes under press. Derfor er domstolene som regel første angrepsmål, slik vi bl.a. ser det i Polen. Men også media, de akademiske institusjonene og etniske eller seksuelle minoriteter får som regel kjenne hva et stivt flertallsdemokrati kan innebære. Disse kommer under press fordi de er institusjoner med en viss autonomi i forhold til den politiske statsmakten, eller grupper som står utenfor de dominerende fellesskapene. For de nye makthaverne gjelder å svekke eller ta vekk alternative kilder til politisk forståelse eller makt.

Alle internasjonale oversikter som måler demokrati, rettsstat, ytringsfrihet og sivilsamfunnets vilkår - viser nå negative kurver. Samtidig stiger den internasjonale politiske spenningen med nedbygging av internasjonale avtaler og rettsorden, og opprustning av stormaktenes militærmakt. Ifølge den årlige risikorapporten fra World Economic Forum er fellesverdiene svekket og det er flere konflikter på nesten alle nivåer. Men konfliktene har likevel noen felles kjennetegn. Et sentralt trekk er opplevelsen av tap av kontroll, enten det gjelder eget liv eller nasjonalstaten. Et annet er økende statlig makt, særlig i forhold til individet.

Da er det heller ikke overraskende at internasjonale undersøkelser viser at folk flest føler økende uro, mangel på glede og større ensomhet. Stadig flere opplever sinne, og empati synes å være i tilbakegang. Forskere snakker allerede om at vi lever i en tidsalder preget av sinne og hat. Verdens helseorganisasjon (WHO) har registrert at depresjon og angsttilstander økte med henholdsvis 54 og 42 prosent mellom 1990 og 2013.

Selv om også vi merker nye konflikter og motsetninger, er Norge fremdeles et samfunn preget av tillit. Nå er det tid for å forstå hvilken umistelig verdi dette er. Og fremfor alt: Forsvare og utvikle tillit og samhold som nasjonale fellesverdier. Å bygge tillit er et uendelig langt og krevende arbeid. Å miste den er langt lettere. Å gjenoppbygge tillit er vanskeligst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.