EN SJELDEN FUGL: Norgesaktuelle Jonathan Franzen, hobbyornitolog og samtidskronikør, har gjort det igjen. «Frihet» er en unik roman, setning for setning, skjebne for skjebne, idé for idé. Foto: ØRJAN ELLINGSVÅG
EN SJELDEN FUGL: Norgesaktuelle Jonathan Franzen, hobbyornitolog og samtidskronikør, har gjort det igjen. «Frihet» er en unik roman, setning for setning, skjebne for skjebne, idé for idé. Foto: ØRJAN ELLINGSVÅGVis mer

Frihetens øyeblikk

På papiret høres den kanskje ut som en halvdød idéroman. Men spørsmålet er om ikke Jonathan Franzens nye bok vil komme til å leve evig.

||| ANMELDELSE: Det begynner, som seg hør og bør en roman med en spurv på omslaget og en turteldue i epigrafen, med et fugleperspektiv. Fra et allvitende, panoramisk utsiktspunkt risses den svensk-jødiske kjernefamilien Berglunds inntreden i og siden utflagging fra et gentrifiserende nabolag i St. Paul i Minnesota.

Først framstår de som «allerede fullt ut det som i resten av gaten bare befant seg i sin spede begynnelse»; noen få, svimlende sider seinere er de en familie som, spekulerer en nabo, ennå ikke «har funnet ut hvordan det er å leve.»

Midtvestens Tolstoj
Dette er noe Jonathan Franzen, med mer hell enn karakterene sine, ganske hvileløst forsøker å finne ut. For sin forrige roman, «Korrigeringer» (2001), førte det til at han ble forstått som fornyer av den klassiske russiske sosiale romanen, bare overført til den kontemporære amerikanske Midtvesten.

Når han i sin nye bok lar Patty, familien Berglunds hjemmeværende matriark, sammenligne sin ektemann med hovedpersonen i Leo Tolstojs «Krig og fred», kan det så klart være en in-joke, men kanskje like mye et signal om at han også denne gang er ute i et Stort Ærend.

Selvbiografi
Tittelen alene, vil noen si, er et annet signal om dét. At «frihet», som filosofisk begrep og konkret tilstand, problematiseres av samtlige hovedpersoner boka gjennom - noen ganger på nesten vel eksplisitt vis, som når en av dem beskrives som «samtidig friere enn han hadde vært siden puberteten, og nærmere selvmordet enn noensinne» - er et tredje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men en sak er et stort ærend, en annen stor litteratur. Når åpningskapitlet avløses av en bok-i-boka, en uferdig selvbiografi som påstås å være forfattet av Patty Berglund, men er skrevet i en form for hyperselvbevisst tredje person som sender tankene til maks to personer - Franzen selv og hans avdøde venn David Foster Wallace - vil det kanskje lede noen til å frykte at «Frihet» er et 574 sider langt og fullstendig dødt idéromanskjelett.

Spill levende
Dette kunne ikke vært lengre fra sannheten. I stikkordsform høres «Frihet» nesten mer ut som et Hanne Nabintu Herland-foredrag enn som en samtidskrønike - blant andre temaer i boka er «viral markedsføring», befolkningskontroll, transgressiv sex som samlivsterapi og umuligheten av å overskride genetisk skandinavisk trangsynthet.

I praksis består imidlertid romanen av karakterer som oppleves såpass spill levende at du underveis ergrer deg over at forfatteren ikke beskriver utseendet deres mer inngående - «høy», «middelaldrende», «ikke så pen at hun er blitt moralsk deformert av det» føles liksom ikke tilstrekkelig til å kjenne dem igjen om de skulle passere deg på gata.

Sikret evig liv
For øvrig er personskildringene så rike - det er den streite eldstedatteren hvis tenåringsopprør består i å skru opp Belle & Sebastian til «nattklubbvolum», for eksempel, eller nabojenta som «holder blikket ditt uten å blunke, som om dere hadde ingenting felles» - at det er vanskelig å se for seg annet enn at de i alle fall vil leve videre i litteraturen.

Jeg innser forresten at å nevne sånne stikkvise romanutdrag ikke kan yte Franzen rettferdighet, like lite, antakelig, som å påpeke at han er verdensmester i å bytte ut spørsmålstegn med punktum når han skriver dialog. Men utover å lese den, er det bare ikke all verden som kan yte boka rettferdighet. (Apropos, den norske oversettelsen er god, om enn noe traust: En kampanje for befolkningsregulering, på originalspråket med slagordet «Enough already», er for eksempel blitt til «Nå er det nok».)

Frihetens øyeblikk

Jeg var en gang på et litterært arrangement med Franzen, lik dem han skal gjennomføre i Oslo i kveld, som kulminerte med en spørsmål/svar-seanse hvor han fikk et spørsmål han syntes var så godt at han ba om å få slippe å «skitne det til med et svar».

Litt sånn er det med «Frihet» også.