Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Frihetens vokter

Gjennom framtredende vinnere av Nobels fredspris setter Dagbladet fokus på fredens utfordringer og prisens muligheter. Denne artikkelen om Amnesty International - prisvinneren fra 1977 - er den første i artikkelserien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): - Varig fred kan ikke oppnås uten frihet og rettferdighet. Det sa Nobelkomiteen da Amnesty fikk fredsprisen i 1977. I dag ser vi at dette er mer sant enn noen gang, sier Irene Khan, generalsekretær i Amnesty International.

- Der vi finner alvorlige brudd på menneskerettighetene er der det ikke er fred. Se på Midtøsten, Afghanistan og deler av Afrika. Ved å arbeide for å fremme menneskerettigheter jobber Amnesty direkte for fred, sier Irene Khan.

Hun er en vever skikkelse og utstråler en fast styrke. Og hun er overbevist om at den nåværende situasjonen i verden gjør det enda viktigere å beskytte menneskerettigheter.

- Det er en kamp mellom sikkerhet og disse rettighetene. Regjeringer forsøker å argumentere for at vi må stramme inn på menneskerettighetene for å få gjennom antiterrorlover for å oppnå sikkerhet, sier Irene Khan.

HUN ER IKKE BEGEISTRET for tendensen. Kahn mener bestemt at land som USA og Storbritannia har overreagert den seinere tida.

- Før ble nøkkelen til sikkerhet sett gjennom respekt for menneskerettigheter, nå synes det som om enkelte regjeringer er av den oppfatning at menneskerettigheter er et hinder for sikkerhet, understreker Amnestys generalsekretær.

- Det er en veldig farlig utvikling fordi de må tenke gjennom dette med klare hjerner. Det er mye frykt, og når du er redd er den umiddelbare reaksjonen å trekke seg tilbake. Du kan være trygg i en bunkers, men er det det livet du vil leve? Regjeringer må bestemme seg for hva slags samfunn de ønsker å bygge. Hvilke verdier de vil beskytte. Svaret kan bare bli at vi ikke må ofre menneskerettighetene for å bygge sikre stater, fortsetter hun.

ARBEID FOR FRED og menneskerettigheter har endret seg enormt gjennom de førti åra Amnesty har eksistert. Irene Khan beskriver det slik:

- Da vi startet på begynnelsen av sekstitallet var arbeidet i stor grad relatert til statsatferd, til hvordan politiske fanger ble behandlet. Så utviklet det seg i retning rettferdige rettssaker, fengselsforhold og deretter sakte mot tortur. Nylig har vi beveget oss inn på overgrep mot individet, fordi du er kvinne, barn, etnisk minoritet, homofil eller lesbisk.

Det er ikke bare ofrene som har skiftet karakter, det samme har skjedd med overgriperne.

- I begynnelsen protesterte vi mot overgrep fra stater, etter hvert har det kommet til nye enheter som store selskaper og væpnede politiske grupper. Mange steder er menneskerettigheter lovfestet på samme måte som kvinners rettigheter, men de blir ignorert av samfunnet. Det er et bredt spekter menneskerettigheter som er under trussel, scenen har endret seg, mener Khan.

GLOBALISERING ER EN utfordring for verdens ledere, mener Amnestys toppkvinne. Fordi det har ført til fundamentale endringer. Hun ser imidlertid ikke globalisering som en trussel mot fred eller Amnestys arbeid.

- Globalisering har ført mye godt med seg, men også økt forskjellene mellom dem som har og dem som ikke har. Både statens og økonomiens natur er endret, det er også individets makt. Fri informasjon og finansflyt har skapt mye rikdom, men også et system der store deler av verden er utelatt. De fattige og marginaliserte blir sintere. Det er viktig at verdenslederne behandler globalisering slik at det ikke fører til mer friksjon og vold.

Den største utfordringen slik Khan ser det nå er å holde menneskerettigheter høyt oppe på den politiske agenda. Hjertet banker ekstra for Afghanistans kvinner.

Khan ble første gang kjent med landet for 20 år siden, da hun var der i forbindelse med arbeidet for FNs høykommissær for flyktninger. Nå vil hun snakke med folket i det krigsherjede landet, og høre deres tanker om framtida.

Hele Norges coronakart