Frihetsrockere

På sitt beste byr Embraces andreskive på besjelet frihetsrock.

Embrace er kommet opp med noen nye låter som vil løfte stemningen helt opp i taket, og gjerne langt inn i naboenes indre sfære også.

Vi snakker først og fremst om «Save Me», der den bygger seg opp gjennom barnslig instrumentlek og et perkusjonsgroovy vers før alle porter åpnes i et overstrømmende og spirituelt gospelrefreng.

Inkluderende

Det er typisk for Huddersfield-bandets kvaliteter at de klarer å kombinere det vare og underfundige med et helt hemningsløst inkluderende allsangkor. Med en langt tydeligere soulinspirasjon enn på forgjengeren klarer Embrace å mette låtene sine med både eggende og helende kvaliteter.

Tittellåta er definitivt av det sistnevnte slaget. Den sju minutter lange lavmælte pianoballaden er inderligheten sjøl, med sitt upretensiøse strykearrangement og et uforfalsket alvor.

Mykt og barskt

Uskyldsrene og barske elementer vandrer hånd i hånd videre innover på plata. Det er amerikansk soul, det er gammel britisk rhythm'n'blues, det er saliggjørende frihetsrock, det er levedyktig britisk retro som smetter seg kjærkomment inn i hylla ved siden av Supergrass og Kula Shaker.

Brødrene Danny og Richard McNamara er sangere/låtskrivere som appellerer til både lytting, sipping, øldrikking og de rene og skjære åpenbaringene av noen jubelscener. Du-du-du-du -refrenget i «New Adam And Eve» har epidemi-liknende smitteeffekt mens «Hooligan» høres ut som et perfekt lydspor til en litt skakk og ellers ubekymret sommerdag.

Embrace har det med å bli litt survete og selvhøytidelige innimellom, men «Drawn From Memory» (1998) er en mer enn verdig oppfølger til «The Good Will Out» - debutalbumet man forelsket seg i for to år siden.

Hør klipp i RealMedia


» Save Me
» Bunker Song