Frisk bedriftshistorie

Tradisjonell, men fargesterk bedriftshistorie ført i pennen av forfatteren Atle Næss.

En av fedrene til bedriften Hafslund het Knud Ørn Bryn, en trondheimsgutt som reiste til München for å studere ved den kongelige polytekniske høyskolen der. Seinere finner vi ham som assistent for byingeniøren i hjembyen, og som entusiastisk talsmann for det nye vidunderet i tida, elektrisiteten. Seinere var han med å satte i gang A/S Elektrisk Bureau i Kristiania. Da hadde han gjennomlevd en personlig tragedie: Både hans kone og hans nyfødte sønn døde kort etter at gutten ble født i 1883.

Dette er riss av skjebnen til en av pionerene i utbyggingen av storbedriften ved Glomma. I 1895 sto Bryn faktisk som formell eier av Hafslund gods og halve Sarpsfossen, mens det i virkeligheten var et finansieringsselskap i Nürnberg som eide det hele. Tre år etter ble det Aktieselskapet Hafslund dannet, med Knud Bryn som administrerende direktør. Da var halvparten av aksjekapitalen på norske hender.

Drømmer

I 1899 sto kraftverket ferdig, noen år seinere utvidet det sin virksomhet og kjøpte opp Kykkelsrudverket, der en bonde fra Askim, Anders Furuholmen, hadde vært drivkraften i utbyggingen.

Både Furuholmen og hans enke og barn fikk en bitter skjebne i sammenlikning med triumfatoren, Knud Bryn. Men slik er livet i fossekraftens gullalder, og ikke minst slik Atle Næss forteller historien om Hafslund, et foretagende knyttet til enkeltskjebners vekst og fall, til drømmer og brustne forhåpninger, til vekst og krise slik de blir opplevd av mange.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Atle Næss er ikke den første skjønnlitterære forfatteren som har forsøkt seg på bedriftshistorie, Dag Solstad og Kjartan Fløgstad er to av de mer prominente aktørene fra nyere tid. Næss er avgjort mer tradisjonell og mindre subjektiv enn forgjengerne, men skildrer like fargesterkt og skarpt arbeidsmiljø, arbeiderkamp og arbeiderkultur.

Oscar Torp

Leseren får blant annet høre hvordan den trettenårige, seinere statsminister Oscar Torp, talte til smelteverksarbeiderne på Hafslund. Torp var selv en av dem. Og Næss forteller om fargerike skikkelser, om alkoholmisbruk og om det livsfarlige arbeidet med kalsiumkarbid.

Anekdotene og de små rammefortellingene frisker godt opp når Næss skal fortelle om storinvestorer og spekulasjoner og om Nils Astrup Hoel, som satt som administrerende direktør fra 1935 til 1965. Næss forteller at Astrup Hoel var så respektert at man på et av verkstedene reiste seg bare han meldte seg i interntelefonen!

Etter krigen innså ledelsen i Hafslund at det verken var mulig å utvide virksomheten i kraftverksindustrien eller i smelteverksindustrien. Bedriften lette lenge etter «det tredje ben» og gjorde flere mislykkede satsinger, deriblant også innenfor olje, inntil bedriften med nye aggressive eiere ved roret i 1985 kjøpte seg tungt inn i farmakologibedriften Nyco. Det er ingen tvil om at oppkjøpet ble det gullegget Hasfslund hadde håpet på, og Hafslund Nycomed utviklet seg til et eventyr.