Advent har begynt, og sammen med den har jakten på julegaver startet. Folk prøver i år igjen å finne de perfekte gavene til sine nærmeste. Mange menn leter febrilsk, stikker innom store butikkjeder og sjekker nettbutikker. I juletiden tenker man ofte på andre, ikke på seg selv. Menn har derimot mulighet til å skaffe seg selv den beste presangen: å fremme egen helse som kanskje står i fare. Det kan nemlig være lurt å sjekke bjellene før jula ringer inn!
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn. Sykdommens årsak er stort sett ukjent, men arvelige faktorer har vesentlig betydning. Det er imidlertid store geografiske forskjeller og en stor økning i forekomst av testikkelkreft, og miljø er derfor antatt å være en av faktorene som innvirker. Den miljømessige påvirkningen antas å kunne skje allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles.
Heldigvis overlever de fleste kreftdiagnosen etter å ha gått gjennom kirurgisk fjerning av testikkelen og eventuell medisinsk behandling - cisplatinbasert kjemoterapi. Denne er en behandling som gis intravenøst 3-4 ganger.
Ingen barn påfører seg selv kreft
Kreftceller deler seg fort, så det er vanskelig å drepe dem på en effektiv måte. Cisplatin fester seg til og ødelegger DNA-strukturen og stopper på den måten videre celledeling. Derfor virker cisplatin utmerket mot testikkelkreft.
Det ble imidlertid observert at testikkelkreftoverlevere har økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom senere i livet. Metabolsk syndrom er et samlebegrep som omfatter overvekt og økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier. Disse forstyrrelsene øker risikoen for at man kan utvikle diabetes, hjertesykdom, trange pulsårer i bena eller få hjerneslag.
Hvorfor og hvordan testikkelkreftoverlevere er mer utsatt for metabolsk syndrom har hittil vært ukjent.
Regjeringen svikter barna
Forskere ved Kreftregisteret har sammen med nasjonale samarbeidspartnere studert en gruppe menn flere år etter at de har blitt behandlet for testikkelkreft. Forskerne tok blodprøver av denne gruppen 16 år etter behandling og isolerte DNA for å se om den epigenetiske signaturen hadde forandret seg.
Hva er epigenetisk signatur? Det humane genomet kan fremstilles som en kombinasjon av fire bokstaver som representerer fire nukleosider. En av disse kan bli kjemisk modifisert - forskere kaller denne prosessen metylering. Uten modifikasjon fungerer bokstaven som et grønt lys i T-banenettverket: genet som er i nærheten kan uttrykkes og proteiner produseres.
Hvis det skjer en metylering i nukleosidet, virker det som et rødt lys. Dette genet står stille som T-banen på Tøyen stasjon i rushtiden. Hvor disse modifiserte bokstavene finnes i det humane genomet er ikke tilfeldig, og det kalles «den epigenetiske signaturen». Vi har faktisk 28 millioner slike «stasjoner» i genomet. Et temmelig stor T-banenettverk, ikke sant?
Du kan bli den mest lønnsomme statsråden, Sylvi
Når trafikken på T-banen går som normalt, har flere tog grønt lys og kjører samtidig uten problemer, mens rødt lys her og der gjør at togene stopper der det trengs. Alt er nøyaktig, godt koordinert og fungerer fint og presis. Når det oppstår problemer, f eks pga dårlige værforhold eller signalfeil, kan T-banens kapasitet påvirkes, flere tog kan få rødt lys og må stoppe. Konsekvensene er kaos. Liknende reguleringsmekanismer kan man finne i DNA, og faktorene som forårsaker irregulariteter hos mennesket er miljø og livsstil.
Ved hjelp av moderne teknologi kan man måle epigenetisk signatur. Den nyeste studien gjennomført av forskere ved Kreftregisteret, bekrefter at det er flere områder med irregulariteter i DNA hos menn som fikk cisplatinbehandling sammenlignet med menn som ikke fikk den, og det gjelder nettopp de områdene som er relatert til metabolsk syndrom.
Psykiateren min er blitt avskiltet
Det betyr at de norske forskerne har funnet et mulig svar på hvorfor og hvordan testikkelkreftoverlevere er mer utsatt for metabolsk syndrom. Det kan sammenliknes med at T-banenettverket hos dem er mer utsatt for dårlige værforhold eller signalfeil, som kan skyldes miljø og livsstil.
Takket være cisplatinbehandling har de allerede vunnet et nytt liv. Nå må de ta vare på seg selv og redusere risiko for å utvikle metabolsk syndrom. Dette kan gjøres gjennom fysisk aktivitet, sunt kosthold og riktig kroppsvekt.
Med andre ord: Har du hatt testikkelkreft og blitt behandlet med cisplatin, spis sunt og i passe mengder. I tillegg er det lurt å gå av en stasjon eller to tidligere fra T-banen når du reiser til og fra jobb, selv om hendene er fulle av poser med julegaver.
