Frisk satsing i vest

Han åpenbart kom, så, spilte og vant, fiolinisten og orkesterlederen Fabio Biondi i Stavanger sist sommer.

Det må ha vært litt av en konsert, for det er det eneste de har gjort sammen, den fremadstormende tidligmusikkrepresentanten Biondi og Stavanger Symfoniorkester.

NÅ GÅR DE ALTSÅ i kompaniskap, med Biondi som ansvarlig sjefdirigent for den eldre delen av repertoaret, som Stavanger-orkestret siden 1990 har dyrket opp som sin spesialkompetanse. Til det formål har de spilt fast under så prominente navn som Frans Brüggen og Philippe Herreweghe, så Biondi føyer seg inn i en kort, men ærerik tradisjon og har i så måte allerede en arv å løfte.

SETT FRA UTSIDA er det godt valg. Da sikter jeg ikke bare til viljen til kunstnerisk profilering som styrer SSO på en langt mer reflektert måte enn de fleste av landets symfoniorkestre. De har skjønt at de må velge hva de vil bli gode i, og de velger spennende ting.

Hvor spennende er så valget av Biondi?

Det vil i stor grad avhenge av kjemien mellom dirigent og orkestermedlemmer, og der kan vi bare håpe. Men de har funnet seg en sjefdirigent i absolutt førstedivisjon.

HAN HAR RYKTE FOR å være intuitiv, mer enn kunnskapsstyrt, i sin manøvrering i den eldre musikken, og forsmår sjelden en god effekt, enten den er stilriktig eller ei. Hører vi på hans seineste Vivaldi-innspillinger med Europa Galante - hans eget orkester - skjønner vi hvorfor mange mener at oppførelsespraktikerne har lært like mye av moderne rockebands egenpromotering, der alt er lov bare det får publikum til å skvette i stolene, som av nitide, historiske studier.

DET LÅTER ALDELES formidabelt, og er ikke ment som noen innvending. Vi har formodentlig spennende ting i vente fra den klassiske musikkfronten på Sør-Vestlandet.