Friske øyne i FN

«Barnas deltagelse bidro til at voksne ofte måtte tenke på nytt og snakke på andre måter enn ellers. Det var en positiv opplevelse, også for mange voksne.»

«Se for deg FN-bygningen. Det er et veldig høyt, grått hus i diplomatbyen New York. Det er fylt med viktige mennesker, diplomater, byråkrater og menn i dress som prater og prater. Kjedelig, tenker du kanskje. Lite produktivt. Se da for deg 250 energiske barn fra alle verdens hjørner som løper inn i denne bygningen med nye synspunkter, gode forslag og med friske øyne, som ser på problemer på en helt annen måte enn de som har sittet i FN-huset dag etter dag i flere år. Det er ikke en drøm vi skisserer.»

Slik beskrev tenåringsjentene Lene Richardt fra Østfold og Heidi Brynildsen Grande fra Akershus sitt første møte med FN-systemet, da de deltok på et seminar i verdensmetropolen i fjor sommer for å forberede FNs spesialsesjon for barn. Spesialsesjonen finner sted 8.- 10. mai. i år, etter at den ble utsatt på grunn av terroraksjonene den 11. september. I to forberedende møter i januar og juni i 2001 deltok for første gang barn («barn» brukes av FN om alle under 18 år) fra en rekke land på vegne av sine regjeringer eller frivillige organisasjoner. Det var ingen selvfølge at barna skulle være med, og deres deltagelse skjedde ikke uten lang forutgående diskusjon: Er det noen hensikt at barn er med i noe voksne synes er krevende og vanskelig? Er det etisk forsvarlig å sette barn i en slik situasjon? Kan det gjøres slik at det gagner Spesialsesjonen så vel som barna? Hva med de barna som ikke kan delta, som ikke har hørt om Spesialsesjonen?

Erfaringene fra de forberedende møtene er først og fremst positive. Barn har viktige bidrag som bare de kan gi. Det var betydningsfullt for dem å være til stede, gi sine synspunkter, møte regjeringsrepresentanter fra eget land, og oppleve at voksne tok hensyn til deres meninger. Heidi og Lene var del av den offisielle norske delegasjonen på juni-møtet. De holdt innlegg på vegne av Norge om barn og seksuelle overgrep, og om barn og funksjonshemninger. Barnas deltagelse bidro til at voksne ofte måtte tenke på nytt og snakke på andre måter enn ellers. Det var en positiv opplevelse, også for mange voksne.

En del av barna som deltok i diskusjonene, bidro ikke bare med egne erfaringer og synspunkter, de representerte synet til større grupper som de hadde forberedt seg sammen med før avreise. Det sier seg selv at alle ikke kan delta, men i mange land hadde barn organisert seg på forhånd, diskutert saker og kommet med synspunkter til forslaget til sluttdokument. Redd Barna mener denne type forberedelser - når barn selv ser grunn til å delta - er en forutsetning for meningsfull deltagelse. Barna bør helst bli valgt av en gruppe som de tilhører, og som de kan dra tilbake til og planlegge videre oppfølging med. Deltagelse i internasjonale fora må ikke være en løsrevet episode som ikke knyttes til barnets videre liv.

Selv på FN-møtene, med alle sine formaliteter, er det viktig at barn deltar. Ja, det vil være et av de mest synlige eksemplene på at det er mulig. FNs konvensjon om barnets rettigheter, som alle land unntatt USA og Somalia har ratifisert, legger vekt på at tiltak skal være til barnets beste, og barns deltagelse er en garanti for at det skjer. Barns initiativ kommer ofte som resultat av at de har fått erfaring fra deltagelse igangsatt av voksne, der voksne har hatt innsikt og kunnskap til å vite når barna kan slippes til, og når de som voksne skal gripe inn uten å overta. Barn får delta ved at de inviteres av voksne til å delta, til å si sin mening, ta ansvar for aktiviteter, og være med i planlegging, gjennomføring og/eller evaluering av prosjekter. Barn kan også søke voksne om støtte til sine initiativ, som å lage en lekeplass eller utvide en skole.

Redd Barna bygger sitt arbeid på Barnekonvensjonen, og baserer derfor sin strategi på barns rettigheter. Barns deltagelse er et sentralt arbeidsprinsipp i strategien, noe vi ser på som nødvendig i bidraget for å skape en bedre verden.

Et eksempel belyser dette: Jenter i Etiopia ønsker ikke å bli giftet bort i 10-årsalderen. De vil fullføre skolegangen. Tradisjonene er sterke i Etiopia, spesielt på landsbygda, der foreldrenes ord veier tyngst. Så var det nettopp her at barn har stått opp mot tradisjonene. De har vist lærere og foreldre, landsbyledere og lokale myndigheter hvorfor jentene ikke vil giftes bort. Slik unngikk 16 unge jenter tidlig giftermål i en landsby i 2000. I stedet fikk de fortsette skolegangen. Året etter kom flere med.

Barn og unge i krigsherjede områder er ofte apatiske, så også på østkysten av Sri Lanka, der en landsby var kontrollert av hæren om dagen, og av De tamilske tigrene om natten. Barna fikk ikke fullført skolegangen, for skolehuset i landsbyen var for lite, og det var umulig å ta seg frem til nabolandsbyen for å gå på skolen der. Etter aktiviteter med lek og samtaler om sin egen situasjon kom barna frem til at det viktigste for dem var å fullføre skolegangen. Da trengte de å utvide skolehuset. De ble aktive og ivrige, fikk hjelp til å utarbeide et prosjektforslag, søkte Redd Barna om midler som de fikk innvilget, og satte i gang sitt eget prosjekt. Skolen ble utvidet, og de lokale skolemyndighetene kvitterte raskt med å opprette to stillinger. Barna er nå i gang med å etablere barneklubber i naboområdet og starte et bibliotek.

Etter mangeårig erfaring fra feltet ser Redd Barna at barn bør taes med som aktører i fredsprosesser og -forhandlinger. I gjenoppbyggingen etter en krig er barna blant de mest sårbare, det er de som møter de største byrdene når skole og helsevesen ikke fungerer, og når usikkerhet og mistro preger kontakten mellom mennesker. Deres erfaringer og forslag er viktige, og det er av stor betydning å kanalisere deres engasjement i oppbyggingen av samfunnet. Norge sitter med formannskapet i Afghanistan Support Group nå, og Redd Barna-alliansen har oversendt fire utfordringer til UD: lage en undersøkelse over barns situasjon i landet, basert på barns deltagelse; organisere en nasjonal konferanse om barns situasjon hvor barn deltar med utgangspunkt i grundige forberedelser; sørge for at det knyttes et barneombud til menneskerettighetsombudet som er vedtatt opprettet; og sikre at det opprettes en spesialrådgiver for barns sikkerhet knyttet til FN-styrkene.

Hensikten med barns deltagelse er at deres situasjon virkelig forandres til det bedre. Det er derfor ikke nok at barn deltar i FNs spesialsesjon i New York, den største utfordringen ligger i oppfølgingen i de forskjellige landene. I Norge var Redd Barna med i forberedelsene til Spesialsesjonen som medlem av Forum for Barnekonvensjonen, det norske nettverket av organisasjoner som arbeider for barns rettigheter. Nettverket bestemte at det var viktigst å få de barnegruppene i tale som vi vanligvis ikke hører fra. Seks grupper ble valgt ut: barn som hadde vært under barnevernet, barn utsatt for overgrep, enslige mindreårige asylsøkere, unge i asylmottak, barn med funksjonshemninger og unge i drift fra utekontakten. Deres erfaringer og forslag må bli et viktig grunnlag når myndighetene planlegger den nasjonale handlingsplanen for de neste ti årene. Alle regjeringene som ratifiserer sluttdokumentet fra Spesialsesjonen, forplikter seg til å gjennomføre en slik plan. Redd Barna og andre organisasjoner støtter opp om at barn og unge skal delta på en meningsfull måte i planlegging, gjennomføring og evaluering av handlingsplanene i de ulike landene. Redd Barna stiller sin kunnskap og erfaring til disposisjon for dette arbeidet i Norge og de andre landene vi arbeider i.