Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Friskmeldt med indre blødninger

BOKBRANSJEN: Kortsiktig markedstenkning raserer det fine norske boksystemet, og kulturjournalister applauderer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOKBRANSJEN: Folk ber oss innse at slaget er over. Dagbladet kan på lederplass 18. august fortelle at bokbransjen inntil videre er friskmeldt: «Bevisbyrden for påståtte skadevirkninger ligger nå hos de varig bekymrede. Inntil de, mot formodning, kan legge fram noe konkret, er norsk bokbransje friskmeldt.» Hvis vi (forfatterne) ikke kan komme med facts, får vi heller holde munn, er meldingen. Hvordan kan en kulturradikal avis og ellers oppegående journalister unngå å se at man nå applauderer det som tidligere var Fremskrittpartiets kulturpolitikk? Igjen og igjen ber man oss godta at omsetning, overskudd og tykkelsen på forlagenes høstkataloger skal være sannhetsvitner i en diskusjon om den norske litteraturen. Vel, her kommer noen facts, det handler om distribusjon av norsk skjønnlitteratur.

I OG MED den nye bokavtalen er antall bokhandlere/utsalgssteder som har en distribusjonsavtale (et såkalt abonnement) som forplikter dem til å distribuere de bøkene som meldes opp til innkjøpsordningene, sunket fra 272 til omtrent 143. Totalt finnes det omtrent 624 utsalgssteder, dette betyr at omtrent 23% av bokhandelens utsalgssteder i dag har en forpliktende distribusjonsavtale, 77% har ikke. Med den nye bokavtalen er det dessuten innført et helt nytt abonnement (distribusjonsavtale), det såkalte lokalabonnementet. På dette abonnementet er det registrert omtrent 283 bokhandlere. Har et utsalgssted denne distribusjonsavtalen, kan de velge fritt mellom 300-600 titler (til sammenlikning ble det utgitt ca 4000 nye titler beregnet på allmennmarkedet i 2005).

I DETTE abonnementet er det ingen bestemmelser om hvilke titler som skal være med. Det er umulig å si om det er noen bokhandlere som tar inn flere titler, det vil si en større bokbredde, på grunn av dette abonnementet, eller om de fleste tar inn omtrent det samme som tidligere, men denne gangen med svært gode rabattbetingelser. En god del bokhandlere som tidligere hadde avtaler om en mer forpliktende distribusjon av den norske skjønnlitterære bredden, har gått over til denne distribusjonsavtalen. Det mener Den Norske Forfatterforeningen er et svært illevarslende signal.

Dersom en velger å ha et enda lenger perspektiv på den utviklingen som har foregått innen distribusjonen av norsk skjønnlitteratur, og en ser hele åtte år tilbake i tid, har bokhandlere med distribusjonsavtaler knyttet til innkjøpsordningene sunket med over 60%, først som følge av den nye bokbransjeavtale i 1999, deretter som følge av ny bokavtale i 2005.

GEIR BERDAHL, styreleder i den norske Forleggerforening, peker i Dagens Næringsliv 26/27 august på at omleggingen av abonnementsordningene i første rekke vil ha konsekvenser for den enkelte forfatter og dennes inntekt: «Grunnen er at bokhandlerne kan velge abonnementsordninger med langt færre titler enn før. Resultatet blir at mange bøker ikke foreligger i bokhandelen.» Dette er facts, og for enkelte kulturjournalisters skyld gjentar vi det for sikkerhets skyld: Mange bøker vil rett og slett ikke være å finne i bokhandelen, ikke nødvendigvis fordi de ikke selger, det vet man ingenting om, men fordi de ikke distribueres! Og dette er en helt ny situasjon, som for åtte år siden var utenkelig. Dette er dramatisk.

LA OSS TENKE oss at kjernen i bokbransjen er litteraturen. Utenfor litteraturen finnes alle som lever av og med den. Forfatterne, forleggerne, bokhandlere, bibliotekene og leserne. Dagens Næringsliv har i år regnet ut at det utkommer ni diktsamlinger på tre av de store forlagene til sammen. Den samme bredden som i fjor, slår de fast og ender med å konkludere at \'det smale overlever\'. Ni diktsamlinger? Får bokhandelen velge mellom Inger Elisabeth Hansens siste og en samleutgave av Arne Hjeltnes brukslyrikk, velger de åpenbart det som selger best. Et marked defineres av sin kortsiktighet. Tilbyderen tilbyr ikke ut fra en tanke om at dette er et forfatterskap det er verdt å utvikle. Etterspørreren etterspør ikke ut fra en forestilling om at denne litteraturen om ti år vil bli viktig i en norsk eller internasjonal sammenheng. Tallet ni sier ikke noe om forskjellen på Hansen og Hjeltnes. Dikt er ikke bare dikt. Et tall er bare et tall.

VI KAN GODT VÆRE enige om at markedet på kort sikt fungerer helt utmerket. Men la oss også være enige om at de fleste forfatterne bokhandelen i dag tjener penger på, har bygget opp sine forfatterskap over mange år og gjennom mange utgivelser. Utgivelser bokhandlerne var forpliktet til å ta inn og som den gangen utgjorde en grunnstein i forfatterøkonomien. Når bokhandlerne nå, tross de bejublede gode tider, dramatisk reduserer sine forpliktelser til å ta inn den litteraturen som selger dårligst, er det liten grunn til å tro at de vil vise et stort ansvar for langsiktig tenkning. Spørsmålet er, er det helt ålreit?

Bokbransjen er i store deler av kulturjournalistikken friskmeldt. Når Konkurransetilsynets rapport om effektene av den nye Bokavtalen kommer, presenteres den i Aftenposten under tittelen Bok-Boom, men mange bøker vil nærmest gå rett til bibliotekene og aldri finnes i bokhandelen. Omtrent som om en del norske filmer gikk rett på dvd og aldri fikk kinopremiere. Bør ikke sånt diskuteres? Er det nok at produsenten og distributøren har en brukbar omsetning? Kan vi friskmelde bokbransjen? Eller er dette starten på nedbyggingen av et av de flotteste litterære kretsløp i verden, og et knefall for markedsliberalismen i alle kanaler?

 LANGSIKTIG: Dag Solstad, Ingvar Ambjørnsen, og Herbjørg Wassmo og mange andre forfattere har bygget sitt forfatterskap over mange år. Bokhandlerne svikter nå det langsiktig ansvaret for norsk litteratur, mener lederen i Forfatterforeningen. Alle foto: SCANPIX
LANGSIKTIG: Dag Solstad, Ingvar Ambjørnsen, og Herbjørg Wassmo og mange andre forfattere har bygget sitt forfatterskap over mange år. Bokhandlerne svikter nå det langsiktig ansvaret for norsk litteratur, mener lederen i Forfatterforeningen. Alle foto: SCANPIX Vis mer

EN AV DE VIKTIGSTE sidene ved norsk litteraturpolitikk har vært: Staten støtter norske forlag og forfattere og bibliotek og lesere ved å kjøpe inn et visst antall bøker til bibliotekene. Staten sørger også for at bokhandelen har momsfritak, blant annet fordi de forvalter deler av verdikjeden for norsk litteratur. Til gjengjeld har bokhandelen forpliktet seg til å gjøre i det minste ett eksemplar av de innkjøpte bøkene tilgjengelig og synlig i bokhandelen. Som en ytterligere kompensasjon for dette, gir forlagene dem en mye høyere rabatt på disse bøkene de «må ta inn». Denne kompenseringen for markedets kortsiktighet i forhold til litteraturens krav om langsiktighet har gitt oss Dag Solstad, Ingvar Ambjørnsen, og Herbjørg Wassmo og mange andre forfattere som har bygget sitt forfatterskap over mange år. Bokhandlerne svikter nå det langsiktig ansvaret for norsk litteratur. Det er dette som er å skumme fløten. Spørsmålet er om det stadig vil produseres ny melk med mer fløte å skumme, eller om bokhandelen etter hvert blir henvist til å skumme den samme fløten igjen og igjen. Og at de sitter igjen med et tynnere og tynnere produkt?

DET ER FOR ALL DEL mye nytt og spennende som skjer i bokmarkedet. Men noen må nå være med på å snakke om den stadig bredere gråsonen som finnes mellom markedsliberalisme og kulturpolitikk. I de siste årene har bokhandlerkjedene vokst seg sterke. De har markedsmakt. Og det er kjedeledelsene som bestemmer hvilke bøker som skal finnes i bokhandlerne ut fra alminnelig markedstenkning. Vi beklager at vi ødelegger festen. Men vi gjentar: Kortsiktig markedstenkning som eneste tiltak, raserer det fine norske boksystemet, og kulturjournalister applauderer og forstår lite. Ja, omsetningen vokser, det er fint, men det at bokhandelen nå benytter sjansen til å bygge ned abonnementsordningene, samtidig som de krever stadig større rabatter, kan ikke være grunnlaget for den friskmeldingen Dagbladets svært poetiske leder, med henvisninger til både tidevann og båter, utstedte i midten av august.