Friskt poppust

Det er definitivt mer «hello!» enn «goodbye» når Göteborg-baserte Hello Goodbye albumdebuterer med et kortspilt lite vidunder av en skranglepopplate.

Nordmennene Frode Fivel og Alexander Kloster-Jensen (fra Ricochets) og svenskene Lisa Lundkvist og Johannes Kanschat bobler over av den fryktløse, egenrådige attityden som preget den gode gamle indierocken fra det seine 70- og tidlige 80-tall, representert ved band som Swell Maps, Television Personalities, Beat Happening og The Jesus And Mary Chain. Band hvis musikk faktisk låter friskere og mer moderne i dag enn den gjorde da den kom ut.

Billig og bra

De sto alle for en minimalistisk, personlig og langt fra perfeksjonistisk rockestetikk som kombinerte grenseløs Velvet Underground-beundring med punkens intensitet og gjør-det-selv-policy. Primitiv musikk spilt på billige gitarer og ufullstendige trommesett, og gjerne uten bass. Raskt unnagjorte innspillinger i byens billigste studio.

Og akkurat her finner du Hello Goodbye i 2002 også.

Forfriskende

Debutalbumet «Heart Attack» er innspilt i en kjeller i Göteborg og inneholder 14 låter som trioen gjør unna på en drøy halvtime. De blander sjangere og turer fram som det faller dem inn, og det er en ytterst forfriskende og tiltalende framgangsmåte i en rockhverdag preget av en endeløs strøm av pene singer-songwriters og pyntelige Travis-kopister.

Åpningssporet «Have You Seen My Boy?» er fort-og-gæli riotgrrrl-punk. Den opplagte sommersingelen «Summer Warmth» kombinerer Phil Spector-trommer med øsete Velvet Underground-gitarer. En vellykket Townes Van Zandt-cover, «Highway Kind» , etterfølges av pur «tell-til-fire»-punkrock. Og den skjøre countryballaden «I Won't Let You Go And I Won't Change My Mind» er det beste eksempelet på at den tøffeste musikken er den som høres ut som den holder på å falle fra hverandre når som helst.