Frispark bak mål

Den første av bokhøstens tre fotballbøker er på banen: «Reisen til Gallia», av Ole Paus og Ketil Bjørnstad. Resultatet av deres partnerskap er en dobbel selvbiografi om fotball, vennskap, norsk folkelynne og fransk kultur.

Reisen til Gallia

- Fotball-VM er ikke noe å spøke med, sier Ole Paus. - Se på Bondevik. Jeg tror han har fått en forsinket sorgreaksjon på det norske tapet.

- Han er kanskje en sårbar sjel?

Paus: - Hvis folk er så nærtagende, hvorfor skal de da på død og liv bli statsminister? Man snakker om at Bondevik har gitt depresjonen et ansikt. Jakob Margido Esp og til og med Kirsti Sparboe har rykket ut og takket Bondevik for innsatsen. Jeg er deprimert selv iblant, men jeg vil ikke se ut sånn som Bondevik.

- Det gjør verken du eller Bjørnstad, snarere tvert imot.

- Det Ketil og jeg til gjengjeld har gjort, er å gi gymtaperne et ansikt. Alle de som opplevde en skolegang full av bitre nederlag takket være gymlæreren. Alle de som aldri kom over bukken.

- Er du en av dem?

- Jeg kom over til slutt. Jeg hadde riktignok et snev av poliomyelitt og fikk visse problemer. Det jeg aldri klarte var en øvelse som ble kalt farnwaterstående. Man skulle stå på ett bein med armene ut til siden og så la seg falle framover uten å ramle. Det var den ytterste prøven til gymlæreren min på Katedralskolen, kaptein Malterud. Han visste hva han drev med, for han hadde også hatt elever som Harald Heide Steen jr., Arne Treholt, Dag Frøland, Rune Gerhardsen og prins Harald.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjørnstad: - Jeg tror gymtaperne er en større gruppe enn man aner. Selv var jeg håpløst fortapt. Jeg veide 130 kilo og kom knapt opp ved egen hjelp når jeg ramlet på en gymmatte. Jeg ble ydmyket på det kraftigste, i påsyn av både jenter og gutter.

Paus: - Ikke nok med at man ikke klarte å prestere noe i gymtimene. Etterpå måtte man kle seg naken og løpe inn i et gasskammerliknende dusjanlegg, mens læreren skrudde vannet over på iskaldt. Styrerommene i norske bedrifter er fulle av mennesker som bruker resten av livet på å ta revansje for nederlagene i gymtimene. Gymlærerne har et stort ansvar for tilstanden i norsk næringsliv.

Bjørnstad: - Men Ole er et fysisk fenomen i forhold til meg. Han er den eneste som har løpt halvmaraton uten å trene på forhånd.

Paus: - Jeg jobbet sammen med Tande-P., og han holdt på med et treningsopplegg sammen med Grete Waitz. Skulle jeg kommunisere med Tande, måtte jeg løpe. Det endte med at Tande-P., Klaus Hagerup, Grete Waitz og jeg selv løp halvmaraton, sponset av Nike. Vi fikk starte en time foran de andre, med politieskorte. Det er noe av det kjedeligste jeg har vært med på i mitt liv.

Bjørnstad: - Jeg har hørt at du jukset.

Paus: - Hvem har sagt det? Klaus?

Bjørnstad: - Han sa at du skar ut i Thereses gate, og da du dukket opp igjen, var du plutselig foran ham.

Paus: - Jeg vet hvorfor han sier det. Han holder ikke ut tanken på at et utrent menneske kan klare å løpe halvmaraton. Men det er ikke noe vanskelig i det hele tatt. Bare så gudsjammerlig kjedelig.

- Hva med fotball-VM?

Bjørnstad: - Vi sto på tapernes side. Vi forlot Brasil-kampen i pausen, og da så vi alle disse stakkars Vålerenga-tilhengerne som ikke hadde fått billett. De satt gatelangs og sov over halvspiste pizzaer. De er våre folk. Vi er jo ikke patrioter i samme grad som for eksempel Bondevik. Eller sportsjournalistene. De var også et artig bekjentskap.

Paus: - De er preget av en grunnleggende melankoli. Melankoli og patos. De har en tro på sin egen betydning som overgår det meste. De ter seg som om de er ute i et hellig oppdrag. Ellers må jeg si at Ketil fikk vekket dyret i seg selv - etter kampene, da 50000 mennesker skulle få plass i tre busser.

Bjørnstad: - Jeg forsto at det hadde skjedd noe med meg da jeg begynte å tråkke ned gamle, ærverdige ektepar for å komme foran dem.

Paus: - Da ga du eldrevolden et ansikt, Ketil. Det gikk så krykker og hatter flakset. Stakkars Ketil, med sin Steinerskole-bakgrunn har han aldri fått utløp for aggresjonen sin. Nå kom alt på en gang. Synet av Ketil i den situasjonen er det nærmeste jeg har vært oksesleppet i Pamplona.

BALLDUO: Ole Paus og Ketil Bjørnstad har skrevet bok om Norge, nordmenn og Fotball-VM.