Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fristaden Kristiania

OSLO: Jeg forstår ikke hvordan dine borgere kan godta at du vanskjøttes!

OSLO: For mange kvinner voldtas i dine gater og portrom, Oslo. Du har for mange ran og for lite orden. De er mange, som ikke føler seg trygge i dine gater, skriver Cornelius Jakhelln.
OSLO: For mange kvinner voldtas i dine gater og portrom, Oslo. Du har for mange ran og for lite orden. De er mange, som ikke føler seg trygge i dine gater, skriver Cornelius Jakhelln. Vis mer

Du er Oslo, og du er rar! Du er fristaden Kristiania, min og ikke min! De som har besøkt deg, har fått surt, salt, bittert og søtt på tungen, i tillegg til smaken som kjennes i blodet og ikke på tungen, nemlig den usmakelige smaken av frihet. Hvorfor nevne frihet om en by hvis vinter en Bjørnstjerne Bjørnson lengtet vekk fra, i diktet «Åbne vande»? Passasjen fra Kristiania til Europa gikk over havet, og med isdekte fjorder måtte de utferdstrengte vente på våren.

For den som ferdes i Oslos gater i dag, er mylderet av språk og dialekter et faktum. Munnhellet «det er ingen som egentlig er fra Oslo», har noe for seg: Det er ikke mange slekter som kan spore sin tilhørighet til Oslo by tre eller flere generasjoner bakover i tid. Du er en vertikal ferdselsåre, Oslo, med muligheter for hurtig klatring og høye fall. Du har alltid hatt noe kaotisk og uferdig over deg, med gamle og nye ingredienser kokt sammen i en salig heksejegergryte. Jeg ser det i Akersgata og i Grensen, i Storgata og i Trondheimsveien. Fra bygården i krysset Lybekergata/Storgata kikker én versjon av Olav den Hellige mot LO, en annen mot våpnene i Pentagons vinduer.

Hvis gatene er dine hårstrå, Oslo, er du bustete på håret! I dine gaters frisyre har jeg lenge lett etter midtskillen, uten å kunne bestemme meg for om den går ved Parkveien, Nationaltheatret, Egertorget eller Jernbanetorget. Jeg har like mye lyst til å stryke deg over håret, Oslo, som jeg har lyst til å lugge deg. Lyst til å stryke deg over håret, fordi du er landets eneste fristad, med et kulturmangfold som er virkelig heller enn påstått. Du er skalaenes ytterpunkter og hele spennet i mellom, enten det er pent eller stygt, rent eller skittent, lite eller stort, etc. Du har for mye punk i deg til å være et Stockholm. Du har for lite hav til å være et Reykjavik. Du har for mye skog og mark til å være et København. Du har for mye verdenssamband til å være et Helsinki. I Ferdaminne frå sumaren 1860 skriver O.A. Vinje: «Far vel, hovudstaden!/ i deg var det best:/ der fann eg dei beste,/ der lærde eg mest.»

Jeg har lyst til å lugge deg, Oslo, fordi du er så dyr og virker så fattig! Du overfører midler til broer og undersjøiske tunneller i distriktene, mens du selv koker havregrøt om morgenen. Du gir for lite til deg selv, Oslo! Stammer ditt selvbilde fra tiden da du het Kristiania? På dine sporveier er det ofte bom stopp, enten synderen heter #Ruter (o, ulykksalige navn!) eller NSB. Isommer har det vært buss for flytog, buss for tog, buss for bane og buss for trikk. Buss for buss har det vært, takk skal du ha. Den dagen det blir taxi for buss, Oslo, da er du en holden by. De reisende blir så ofte kontrollert, Oslo, enda de betaler dyrt og blir busset både forlengs, baklengs og på vrangen. Mutte folk i neongule vester kommanderer de reisende ut og inn av bussene, Oslo, jeg skulle ønske det var hyggeligere å reise til deg og i deg.

Fjorårets sommer må ha vært den verste for deg siden den tyske okkupasjonen, Oslo. Det var dine mennesker som ble rammet i Regjeringskvartalet, slik hele landet ble rammet på Utøya. Det var dine maktsentra som ble angrepet, institusjoner som representerer et stemmende folk. Du har besvart volden med tårer, roser og sang, Oslo, en reaksjon som har fått verden til å gråte med deg. I dine gatefloker myldrer det videre, det rusler og rasler, det fraktes og flyttes, bygges og sperres og omkjøres akkurat som før. Selv gleder jeg meg til å følge deg videre, Oslo, enten jeg er nær eller fjern. Jeg gleder meg til å se deg vokse på alle plan, bli eldre i historien og yngre i samtiden. Du får nye bygninger og institusjoner, og nye innbyggere som bor og virker i dem. Hvem vet, kanskje blir du en dag et Oslopolis, befolket av oslopolitter?

Så langt tilbake jeg kan huske, har mangfold og dialog vært to av dine fremste kjennetegn, Oslo. Derfor bør politikerne dine i praksis følge opp ansvaret som ledsager disse utmattede honnørordene, heller enn å fortsette den uforpliktende gurglingen: Å ta godt vare på dine innbyggere, uansett hvem de er og hvilken tilstand de er i. For mange kvinner voldtas i dine gater og portrom, Oslo. Jenter tar taxi hjem, på avstander de burde gå. Du har for mange ran og for lite orden. I hovedstaden til verdens såkalt rikeste land henlegges politianmeldelser rutinemessig. De er mange, som ikke føler seg trygge i dine gater. Det er ditt problem, Oslo, og det blir ikke bedre av at du bruker så lite penger på deg selv og borgernes sikkerhet. Jeg forstår ikke hvordan dine borgere kan godta at du vanskjøttes! For de elsker deg vel, lille Oslo, fristaden Kristiania?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media