Frister det med fleksende bodybuildere i speedos?

«Muscle March» er for svært spesielt interesserte.

||| Jeg skulle betalt en nyre og et øyenbryn for å kunne reise tilbake i tid og vært en flue på veggen i kontoret hvor en stakkars fyr prøver å pitche konseptet bak «Muscle March» til sjefen i Namco.

«Et spill med mange bodybuildere i trange badebukser!»
«Fortsett ...»
«Som løper i over tre hundre kilometer i timen for å fange en tyv som har bøffa proteinpulveret deres!»
«Okaaay ...»
«Som flekser musklene i forskjellige mønstre samtidig som de løper gjennom vegger!!»
«Njææ, jeg er ikke helt overbevist ...»
«Vi hiver inn en norsk bodybuilderisbjørn, som også går i speedo!»
«GENIALT! High five!»

Jeg kan ikke forstå at det skjedde på noen annen måte.

Dette er altså et spill hvor du kontrollerer en ekstremt muskuløs bodybuilder, og hvor hele spillet handler om å løpe gjennom en rekke vegger som har et hull formet som en person. Om ikke det er et av de mest sinnsvake konseptene spillindustrien har sett, så vet ikke jeg.

Foran deg løper det en rekke andre sinte bodybuildere som drar av den samme fleksingen som tyven, noe som gir deg en advarsel om hvordan du må stå for å ikke krasje hardt.

Alt handler om å holde armene opp eller ned i de «vanlige» fleksepositurene slik at de passer til hullet lagt av proteintyven - og etterhvert som muskelknutene foran tråkker på bananskall og kastes unna (fortsatt fleksende) går hastigheten opp i taket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til slutt får du tak i tyven - og da er du forsåvidt ferdig med spillet. Dessverre er det faktisk ikke mer. Jeg bruker ordet «dessverre» ganske løst her, merker jeg.

Områdene du farter rundt i er med vilje fylt opp med latterlige scenarioer, og det spiller ingen trille om det er et bryllup, en fotballkamp eller en t-banestasjon; disse folkene skal ha tak i det forbanna proteinpulveret, koste hva det koste vil!

Så sprøtt og rasende festlig spillet er de første stakkars få minuttene, så blir det hele tragisk repeterende og usannsynlig vanskelig nesten øyeblikkelig etter at du har fanget et par av proteinknabberne (som forresten inkluderer en person som bærer broren på ryggen, begge iført kaninkostymer).

1

Du må etterhvert se an poseringen til tyven og kaste armene i riktig posisjon umulig raskt, og samtidig be hardt til muskelguden (som tilfeldigvis er med i spillet) om at Wii-kontrollene reagerer kjapt nok til at du kommer deg gjennom veggen.

Det er en flerspillermodus, men denne er turbasert, så du kan like gjerne spille enkeltspillerdelen to ganger. Det er generelt en mangel på innhold her, og da hjelper den japanske galskapen lite.

Og vips, så er du dritlei hele greia. Det er kanskje en kuriosa det er gøy å vise fram en gang i skuddåret for å få kompisene dine til å stamme frem noen stakkarslige forsøk på å forstå det som skjer på skjermen, men det uomtvistelige faktum er at dette rett og slett ikke er et godt spill.

Styr unna. Gjerne i en fleksende positur.

PS: Det er faktisk en norsk isbjørn du kan styre i spillet!

PPS: Spillet er tilgjengelig for nedlasting fra WiiWare-kanalen på Wii fra og med i dag for 500 Nintendo-poeng.

Frister det med fleksende bodybuildere i speedos?