Frister ikke

«Temptation Island» - vil noen være høflige nok mot vertskapet til å være utro? Helst foran kamera?

«Temptation Island» er: Fire par, et norsk, et dansk og to svenske som skilles fra sine kjærester for å fristes av 10- 11 single av motsatt kjønn i to uker. TVNorge sliter nemlig med en sterk trang til å teste hvor sterke disse forholdene «egentlig» er. Og til å vise fram kroppene deres på en strand i Thailand. Blandingen av sex og bekjennelser bør gi de fleste en flau smak i munnen.

Den skallede damen

Gikk man inn på TVNorges «Temptation Island»s debattside i går etter premieren på «fristelses»-serien, var det kommet inn et spørsmål, fra Thomas: «Hvorfor tok den skallete damen av seg buksa?». Det er egentlig et uvanlig godt spørsmål, men det er vanskelig å svare godt på.

Et mer generelt spørsmål er selvsagt hva som egentlig får folk til å bli med på denne typen programmer. Sjansen til fjorten dager ferie med kjæresten - mens ti andre skal forsøke å sjekke ham eller henne opp? Lyder fristende. Muligheten til å bli kjent? Sånn som den svenske jenta *20+ i gårsdagens episode, som TVNorge lot noen raskt slå fast følgende om: «Hun er en partyjente. Hvis det er noen som kommer til å gjøre gutten sin noe, være utro, er det henne.» Gratulerer, nå er du kjent, gitt. Men frister det virkelig?

Bikinifyll

Og hva får 11 såkalte single jenter til å stille opp som en underskog av bikinifyll i rollen som lokkemat? Gratis bar? Selvrealisering? At en meget oppskrudd dansk jente først barberte av seg alt håret og deretter dro av seg buksa, var jo et raust, kanskje viktig, bidrag til oppklaring: For dette programmet har jo ikke klær på, selv om produsentene så gjerne vil vise oss den bikinikledde sannheten om menneskene. Det er skreddersydd til amerikansk dobbeltmoral, og en underlig plante i skandinavisk virkelighet, der vi ennå sliter med å forstå hva en «date» egentlig er.

«Temptation Island» er pinlig, platt og selger bleier. Og det er programideen. Forhåndsreklamen er at et par skiller seg, et par gifter seg, mens et par forvises fra øya og kameraenes oppmerksomhet. Ennå er det vanskelig å vite hvilken skjebne vi skal regne som den grusomste. De som orker å følge med videre på denne unike kombinasjonen av sentimental saus, unge kropper og småsiklete produksjon vil kanskje få vite det.