Fritid er hovedingrediensen i den nordiske suksessen

FRITID: Under Finlands seks måneder lange formannskap i EU i 2006, besøkte hundrevis av journalister landet. Mange av dem stilte de samme spørsmålene: Hvorfor ligger de nordiske landene i toppen på listen over de mest konkurransedyktige landene i verden? Hvorfor finnes det ikke korrupsjon i disse landene? Hvorfor er det nordiske skolesystemet så godt?Nå som Tyskland har overtatt formannskapet i EU, er kanskje tiden inne til å avsløre hemmeligheten bak den nordiske suksessen. Det handler ikke om skattesystemet. Det handler ikke om offentlig sektor, og det har absolutt ingenting med den skandinaviske velferdsmodellen å gjøre. Det handler om kultur - om fremveksten av den protestantiske fritidsetikken.

MAX WEBER skapte begrepet «den protestantiske etikk» for mer enn hundre år siden. Tanken var at protestantismen, særlig kalvinismen, spilte en viktig rolle i utviklingen av kapitalismen. Medgang i livet ble tolket som et tegn på at man var blant Guds utvalgte. Gjennom århundrene ble hardt arbeid en kulturell norm og ikke lenger forbundet med religion.De nordiske landene - Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge - er ikke kalvinistiske. De fleste innbyggerne i disse landene er lutheranere og ikke særlig religiøse. Hvis du går inn i kirke i Norden under søndagsgudstjenesten, vil den sannsynligvis være nesten tom.Befolkningen i de nordiske landene arbeider heller ikke særlig hardt i våre dager. De arbeider færre timer i året og færre år pr. karriere enn befolkningen i Japan, USA, Tyskland og nesten alle andre land. De nordiske landene har likevel klart seg ganske godt: Finland, Danmark og Sverige er blant de øverste fem landene på listen over de mest konkurransedyktige landene i verden. De to etternølerne, Norge og Island, er blant de øverste 15.

SÅ HVORDAN KAN den protestantiske arbeidsetikken være med på å forklare suksessen til de nordiske landene? Svaret er at innbyggerne i de nordiske landene tar fritiden sin like alvorlig som arbeidet. En god balanse mellom arbeid og fritid er like viktig for innbyggerne i Norden som det å arbeide hardt engang var. I våre dager blir en god balanse mellom arbeid og fritid tolket som et tegn på at man er blant de utvalgte. Den protestantiske arbeidsetikken har med andre ord blitt supplert med den protestantiske fritidsetikken.Den nordiske holdningen til arbeid og fritid blir tydelig når man snakker med utlendinger som arbeider her. En ny studie utført av forskere på universitetet i Tampere, viste at utlendinger som arbeidet med informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Finland, syntes den sunne balansen mellom fritid og arbeid var det mest appellerende aspektet ved å bo i Finland. Som en dem sa: «Her forventes det faktisk at man skal gå fra jobb klokka fire eller fem!»Men det forventes også at man skal være effektiv. Det er betraktelig mindre tørrprat og sosialt liv på finske arbeidsplasser enn andre lands. På svenske kontorer snakker man mer sammen, men dette er ikke unyttig småprat. Konversasjonen sikter mot å bygge en konsensus for fremtidig handling.Alle går ikke hjem klokka fem. Mange nordiske arbeidstakere jobber også til seint på kveld. Men å jobbe lenge er ikke en kulturell norm på samme måte som i så mange andre land. Den avgjørende kulturelle normen i Norden er å være effektiv på arbeid og sørge for rikelig med tid til rekreasjon.

IFØLGE EN FELLES felles finsk-svensk undersøkelse av bedriftsledere som er aktive i alle de nordiske landene, er prioriteringen av fritid høyest i Norge, der «folk drar til fjells når de synes de har brukt nok tid på et arbeidsrelatert problem, uansett om problemet er løst eller ikke». Men så har jo nordmennene råd til det også. Som en ekspert uttrykte det: «skal man skape en perfekt nordisk modell, tar man det finske skolesystemet, det svenske pensjonssystemet, fleksibiliteten i det danske arbeidsmarkedet og olje og gass fra Norge.»Kjærligheten til naturen betyr ikke at folk i Norden er likeglade med arbeidet sitt. En seriøs holdning til arbeidet er faktisk den ene delen av den gamle protestantiske arbeidsetikken som ikke har forsvunnet selv om folk har fått kortere arbeidstid.Hvordan kan vi vite at en god balanse mellom arbeid og fritid er hovedingrediensen i suksessen til de nordiske landene? Vel, vi kan ikke vite det. Kanskje de nordiske landene gjør det godt på tross av at befolkningen bruker så mye tid på familiene og hobbyene sine. Kanskje er den korte arbeidstiden et tidlig tegn på forfall. Men uansett hvordan man ser på saken, har de nordiske landene vist at det er mulig å lykkes uten å ofre lange sommerferier og bekymringsløse helger. Som sådan gir de håp til de strevende massene i verden. Om suksessen vil vare, er en annen sak.