SJEFEN Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt under en pressekonferanse med de nordiske statsministrene dagen før åpningen av Nordisk Råds 59. sesjon. Foto Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
SJEFEN Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt under en pressekonferanse med de nordiske statsministrene dagen før åpningen av Nordisk Råds 59. sesjon. Foto Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

Fritt fall i høyresidas drømmeskole

Den svenske skolen har sviktet totalt etter omfattende privatisering. Likevel vil høyresida i Norge kopiere modellen.

Både Høyre og FrP ønsker flere privatskoler i Norge hvis de vinner valget i 2013. Allerede har Høyre vært med på å innføre karakterbasert opptak i mange kommuner, og de ønsker det også innført på tvers av fylkesgrensene. Begrunnelsen er alltid økt valgfrihet, og et ønske om å styre skolen etter konkurranseprinsipper. I Sverige gjennomførte de Høyres drømmeskole allerede på 90-tallet. Med privatskoler, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering skulle valgfrihet og konkurranse sørge for at Sverige fikk verdens beste skole.

I dag er det krisestemning i Sverige. Nesten hver fjerde elev går ut av niende klasse uten godkjente karakterer, de har med andre ord ikke mulighet til å starte på videregående skole. Hver femte elev når ikke i løpet av videregående det nivået i matematikkunnskaper som man er forventet å ha bruk for i voksenlivet. I 2009 hadde Sverige falt fra 3. til 19. plass på PISA-undersøkelser i leseforståelse. I tillegg hadde elevenes klassebakgrunn fått mer å si for hvilken skole elevene starter på, og det ble avslørt store kvalitetsforskjeller mellom skolene. Dette var i sterk kontrast til Sveriges tradisjonelt ledende posisjon med hensyn til likhet i skolesystemet. Hva hadde skjedd med høyresidas drømmeskole?

Det har ikke alltid vært slik. På 90-tallet kunne Sverige skryte av at de hadde verdens beste skole. De havnet på topp i alle internasjonale undersøkelser. Leseforståelsen blant yngre elever var blant de beste i OECD, i naturfag var svenske ungdommer på topp. Et spesielt kjennetegn ved den svenske skolen var de lave forskjellene i resultater mellom elevene, og også mellom skoler. Det var ikke først og fremst en elite med elever som gjorde det eksepsjonelt bra; svenske skoleelever fikk jevnt over veldig gode resultater.

Visjonen for Høyres søsterparti i Sverige på 90-tallet ligner mye på de visjonene Høyre har for den norske skolen i dag. Etter ni år med sosialdemokratisk styre vant høyreblokken valget i Sverige i 1991. Carl Bildt, Sveriges nye statsminister, hadde visjonene klare: «I løpet av 90-tallet skal vi skape Europas beste skole. Alle skal få rett til å fritt velge skole. De offentlige bidragene skal i prinsippet følge eleven». Tidligere hadde det eksistert noen få private skoler finansiert av elevbidrag. De fleste fantes i Stockholms-området og lokket til seg overklassens barn. Nå ville den nye borgerlige regjeringen tilby elevene «valgfrihet på like vilkår».

Da reformene kom var det mye snakk om alle de foreldrestyrte grendeskolene som skulle blomstre. Det ble ikke satt begrensninger på hvor mye profitt det er lov å ta ut av de svenske skolene. Resultatet er i dag at 47 prosent av de videregående skolene i Sverige er private. Av disse drives 84 prosent som aksjeselskap. Flere eies av risikokapitalister som kan føres tilbake til internasjonale skatteparadis. Fem skolekonsern dominerte markedet for privatskoler og de hadde en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009. Dette er på tross av at skolene er hundre prosent skattefinansierte. All profitten kommer direkte fra kommunekassene.

Men det er ikke bare privatskolene som er årsaken til problemene i den svenske skolen. Den siste rapporten fra det svenske utdanningsdirektoratet oppsummerer endringene i den svenske skolen med at «skolen har fått et tydeligere preg av markedsretting. Kommuner, skoleeiere, skoler, foreldre og elever har blitt, og oppfører seg som, markedsaktører.» Fritt skolevalg og stykkprisfinansiering skaper et skolemarked der skolene skal konkurrere om elevene. Svenske skoleforskere advarer mot at det frie skolevalget har blitt en «sorteringsmaskin», der foreldrene til godt motiverte og høytpresterende elever aktivt velger visse skoler og velger bort andre skoler. Skoleforskeren Bo Malmberg konstaterer: «De privilegerte gruppene utnytter fritt skolevalg for å unngå kontakt med de underprivilegerte gruppene».

Fritt skolevalg og stykkprisfinansiering er også grunnsteinene man må ha på plass før man slipper private aktører inn på skolemarkedet. Når styringssystemene i skolen blir konkurransestyrt er det enklere for privatskoler å ta over markedsandelene til den offentlige skolen. Retorikken som blir brukt for å få gjennomslag for denne politikken er alltid økt valgfrihet. Men flere privatskoler vil alltid bety at offentlige skoler mister elever og må legge ned.

Høyre og FrP ønsker å kopiere den svenske modellen, muligens med profittbegrensninger. I byene der de har makt er de allerede i gang. Osloskolen har i flere perioder hatt karakterbasert opptak, men bare i videregående skole. I 2005 ble det innført stykkprisfinansiering, og det har blitt vanligere for også elever i barneskole og ungdomsskole å velge seg til andre skoler. Forskjellen på Sverige og Osloskolen er at i Sverige ble dette gjennomført allerede tidlig på 90-tallet. Rapportene fra skoleforskerne kommer først nå, og resultatene er nedslående.

Erfaringene fra Sverige har vist at det er vanskelig å snu prosessen når den allerede er i gang. I dag går omtrent en femtedel av Sveriges videregående elever på privatskoler, av disse går nesten halvparten på en skole som drives av et stort privatskolekonsern. Tross de alvorlige konsekvensene for Sverige tror vi ikke høyresida i Norge vil ombestemme seg i dette spørsmålet. Men vi håper norske velgere lærer av erfaringene fra Sverige. Det er mye som står på spill i politiske veivalg.

DEBATTANT: Ebba Boye
DEBATTANT: Ebba Boye Vis mer