Fritt fram for hallikene

Om få dager skal FN diskutere en ny konvensjon. Den vil gi en langt mer restriktiv definisjon av handel med personer og bane vei for hallikene.

Hugh Grant ble en natt i Los Angeles verdens mest berømte horekunde, og har på mange måter bidratt til å sette søkelyset på prostitusjon.

Prostitusjon begynte offisielt i Vesten i år 600 før Kristus, da den atenske statsmannen Solon introduserte forbindelsen penger/seksuelle tjenester i sin lovgivning. I dag fører verdens sprikende lovgivning om prostitusjon til at den er mer utbredt enn noensinne.

Det er derfor møtet i Wien 2.- 7. juni er så viktig. FN vedtok en konvensjon i 1949 som 60 land har undertegnet og som er krystallklar: «Prostitusjon og det den medfører, det vil si handel med mennesker for prostitusjon, er uforenlig med menneskets verdighet og verdi og setter individet, familien og fellesskapet i fare,» heter det blant annet.

- Hvis den nye konvensjonen om internasjonal kriminalitet blir vedtatt i Wien, vil det legalisere prostitusjon, sier Unescos direktør for kvinnens stilling i Middelhavs-områdene, Wassyla Tamzali, til Dagbladet.

- Den vil tømme 1949-konvensjonen for sitt innhold og tillate en bedre organisert handel av personer. Handel vil ikke lenger være ulovlig hvis personen «samtykker». Personen vil da måtte ta ut søksmål og selv komme med beviser mot halliken. Dette er like viktig som kampen om verdenshandelen i Seattle og burde føre til en like stor mobilisering, sier Tamzali.

IFØLGE FN BLIR HVERT ÅR fire millioner mennesker, også barn og menn, «omsatt» i sexindustrien, noe som gir hallikene mer enn sju milliarder dollar i omsetning. Ifølge Interpol tjener en hallik som bor i Europa og lever av å prostituere én person, 900000 kroner i året. Etter stoff- og våpenomsetning er prostitusjon den tredje største inntektskilden for organisert forbrytelse.

Vest-Europa er i ferd med å bli invadert av prostituerte, lokket dit fra østeuropeiske land og Balkan. Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon er det for tida en halv million jenter fra disse landene i Vest-Europa. Halvparten er under 24, mange er 15- 18 år. I Frankrike representerer disse jentene to tredjedeler av de utenlandske prostituerte, mot en tredjedel for bare noen måneder siden. Mange av hallikene er albanere. I Toulouse hadde flere halliker bedt om politisk asyl som flyktninger fra Kosovo. I virkeligheten solgte de jenter for 11000 kroner måneden med tre måneders garanti!

- Jeg trodde det ikke til å begynne med, men det eksisterer leirer i Albania der jentene blir voldtatt og dressert, sier Christian Amiard, leder for den franske avdelingen mot menneskehandel, OCRTEH. Når de er kuet, sendes de videre mot vest, gjerne gjennom Nederland, som har Europas mest liberale prostitusjonslovgivning. Hallikene forsto fort hvilken profitt de kunne tjene på Schengen-området med sine forskjellige lovgivninger. De har base der det er mest liberalt, og krysser grensene fram og tilbake kontinuerlig. De driver også intens lobbying. Det de vil oppnå, og som den internasjonale arbeidsorganisasjonen BIT foreslo i 1998, er at de prostituerte skal anerkjennes som seksuelle arbeidere. Målet er samtidig å få opphevet FN-konvensjonen av 1949.

CLAIRE (30) FRA LYON anser seg som seksuell arbeider. Sammen med kolleger og venner avbrøt hun støyende et seminar i Unesco om prostitusjon i forrige uke. De nektet å være «avgrunnens folk» slik Unesco kalte dem.

- Vi er ikke slaver, sier Claire, med langt, blondt hår, et strålende smil og en dyp, sensuell røst. Hun valgte å trekke på gata da hun var 15 og lever høyt på 80000 kroner i måneden framfor å slite seg ut og tjene 6000 i en vanlig jobb. For tre år siden trappet hun ned, men beholdt nok kunder til å finansiere sosiologistudier. Nå har hun sluttet.

- Vi ønsker å bli anerkjent, og vil slutte å være annerledes kvinner, sier Claire og venninnene. De er klare unntak. De aller fleste prostituerte er ofre. Ofre for halliker, men mer generelt for fattigdom, vanskelige familieforhold eller stoffavhengighet. Undersøkelser viser at 80 prosent av kvinnelige prostituerte har vært ofre for seksuelt misbruk, incest eller voldtekt som barn. Det gjelder også en tredjedel av mannlige prostituerte. Barn på det internasjonale sexmarkedet er oftest bortført eller solgt. Markedet følger etterspørselen. Prostitusjon er oftest en trekant, med en prostituert, en hallik og en kunde. Kundene burde være de letteste å analysere, men det er de man vet minst om. De lever på sin plass i samfunnet uten å bli forfulgt av lov eller moral. Og de er mange. I en fersk meningsmåling sa en av seks franskmenn at de hadde kjøpt seksuelle tjenester av en prostituert.

Den svenske sosiologen Sven-Axel Mansson, en av de få som har studert dem, deler kundene i tre grupper. En gruppe har problemer med partneren som ikke vil eller gidder ha sex. En gruppe føler seg ikke elsket, fordi de er stygge eller sjenerte. En gruppe er som Hugh Grant, nysgjerrige med stor seksuell appetitt. Sverige har gått lengst i hele verden og kriminalisert kunden. Ekspertene sier at det er for tidlig å vurdere resultatet av vedtaket fra 1. januar 1999. Frykten for å bli tatt og for skandale virker allerede, men de prostituerte har funnet flere løsninger på problemet. De oppsøker kunden ved utstrakt bruk av Internett, mobiltelefon, diskré annonser eller visittkort. Drosjesjåfører og hotellportierer er blitt mellommenn. Mange hevder likevel at å kriminalisere kjøp av sex er den eneste utveien.

VEIEN ER UANSETT LANG. Media og film har en tendens til å glorifisere prostitusjon, som i «Pretty Woman», med Julia Roberts perfekte trekk og askepottskikkelse. Tilskueren slipper å se prostitusjonens stygge sider, og unngår pinlige spørsmål om hvorfor og hvordan. Den franske forfatteren Jean-Marie Rouart, som har engasjert seg sterkt i saken, ser den prostituerte kvinnen som «en søppelkasse for mannens fantasier og en kloakk der samfunnet tømmer sine seksuelle problemer». De prostituerte vekker ingen sympati i samfunnet, og selv kvinnegrupper vil heller bekjempe seksuell trakassering eller aids enn prostitusjon. Wien blir ikke et nytt Seattle.

Artikkelforfatteren er Dagbladets korrespondent i Paris.

RED LIGHT DISTRICT: Her fra Pattaya, hvor mange europeiske menn leter etter unge prostituerte kvinner.