EN GAMMEL IDE: Likheten mellom den ikoniske skulpturen Monolitten (til høyre) og det Oslo kommune foretrekker å omtale som et «kunstig lem», har tidligere streifet blant annet gratisavisa Natt og Dag (til venstre).
EN GAMMEL IDE: Likheten mellom den ikoniske skulpturen Monolitten (til høyre) og det Oslo kommune foretrekker å omtale som et «kunstig lem», har tidligere streifet blant annet gratisavisa Natt og Dag (til venstre).Vis mer

Fritt fram for Monolitten-dildo

Oslo kommunes forsøk på å avverge seksuelle hjelpemidler basert på det berømte kunstverket mislyktes.

(Dagbladet): Oslo kommune får ikke merkevareregistrere Monolitten, Sinnataggen og andre kjente skulpturer av Gustav Vigeland. Det ifølge et foreløpig svar fra Patentstyret til kommunen, skriver Dagens Næringsliv.

Bakgrunnen for søknaden er at det i år er 70 år siden kunstneren døde, og at rettighetene til å reprodusere og gjengi hans åndsverk derfor frigis.

Blir avgjørelsen stående, er det fritt fram for alle til å etterlikne kunsten - for eksempel ved å lage suvenirer eller moroartikler. Frykten for at noen skal selge «kunstige lemmer» utformet som Monolitten, nevnes eksplisitt i Oslo kommunes søknad om å varemerkebeskytte den.

- Jeg blir ikke overrasket om noen planlegger å lage dildoer av Monolitten. Det er vanlig at produkter knyttet til kjente merkenavn selger bra, har presseansvarlig hos Kondomeriet, Maria K. Ebbestad, tidligere sagt til Dagbladet.

Men ifølge Patentstyret kan ikke ikoniske kunstverk som Sinnataggen og Monolitten registreres som varemerker.

- Vi mener at disse to verkene står i en særstilling i norsk historie, og at de fleste ikke vil oppfatte en gjengivelse av «Sinnataggen» som et varemerke, men som en gjengivelse av «Sinnataggen». Derfor får ikke Oslo kommune enerett til bruken av disse verkene som varemerker, sier talsperson for Patentstyret Knut Andreas Bostad til DN.

Monolitten er blant annet kjent på grunn av sin prominente plassering i Frognerparken i Oslo, landets mest besøkte severdighet. Skulpturen består av 121 menneskefigurer som utgjør en 17 meter høy søyle, og tok et team av steinhuggere 15 år å ferdigstille. Den ble ifølge Store norske leksikon avduket i 1944.

Patentstyret jobber fortsatt med å behandle flere andre søknader fra Oslo kommune i forbindelse med frislippet av Gustav Vigelands kunst.