Fritt fram

DISKRIMINERING: Inkonsekvens, motsigelser og tilfeldigheter synes å være førende i den norske lovgivningen.

Lei av leieboeren din? Kast henne ut fordi hun er heterofil eller fordi du mener hun er overvektig. Det har du nemlig lov til i følge norsk lov. Man kan ikke lenger diskriminere homofile eller etniske grupper på boligmarkedet. Men det er så mye annet som kanskje føles «litt vanskelig». Så hvorfor ikke like godt få borettslaget ditt til å forby funksjonshemmede, hivpositive, eldre og aleneforeldre. Det har du også lov til. Det er stort sett fritt fram for diskriminering i Norge. Norsk lov forbyr en rekke former for diskriminering, men loven beskytter bare mot diskriminering på visse grunnlag, og på de fleste grunnlag bare på begrensede områder i samfunnet.Norsk diskrimineringslovgivning er en studie verdt. Inkonsekvens, motsigelser og tilfeldigheter synes å være førende. Hele det norske diskrimineringsvernet er i dag bygget på prinsippet om at noen former for diskriminering er mer alvorlige enn andre. Det er ikke den diskriminerende handlingen man blir utsatt for som avgjør hvilket vern du har i loven. Det avgjørende er hvem du er. Hva er det ved din person som gjør at noen diskriminerer deg?

I MIDDELALDEREN definerte loven visse handlinger som mer eller mindre alvorlige etter om offeret var fri eller trell, mann eller kvinne. I dag definerer loven visse handlinger som mer eller mindre alvorlige etter om offeret er en etnisk minoritetsperson, funksjonshemmet, homofil eller en person med andre kjennetegn eller gruppetilhørighet.I motsetning til rasisme, er det ikke straffbart i dag å diskriminere funksjonshemmede, selv om det ulovlig i visse begrensede sammenhenger. I Syse-utvalgets forslag til ny diskrimineringslov for funksjonshemmede, skal dette fremdeles ikke være straffbart. Homorasisme er definert som litt mer alvorlig enn diskriminering av funksjonshemmede, men klart mindre alvorlig enn etnisk rasisme. En rekke diskrimineringsgrunnlag er ikke dekket av noen som helst lov.Vi har i dag et likestillings- og diskrimineringsombud som har et mandat som rett og slett tvinger dem til å diskriminere. Homofile og funksjonshemmede som diskrimineres utenfor arbeidsliv eller boligsektor vil få avvist sakene sine av ombudet, fordi dette faller utenfor ombudets mandat. Det samme gjelder overvektige, syke, og en mengde andre, uansett hvor de diskrimineres.Det er i dag faktisk et misforhold mellom menneskerettighetene som beskytter alle mot diskriminering og norsk lov som bare beskytter noen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET FINNES IKKE statistikk på lovlig diskriminering, siden manglende lovverk også betyr at forholdene ikke problematiseres. Går vi til våre naboland ser vi likevel et ganske alvorlig bilde. En undersøkelse i Skottland viste at 47% av funksjonshemmede har opplevd hatkriminalitet på grunn av fordommer mot sin funksjonshemming. En svensk undersøkelse viser at ni av ti personalansvarlige tror at fedme påvirker mulighetene for å bli ansatt. Halvparten av britiske arbeidsgivere sier rett ut at de helst ikke vil ansette overvektige fordi de mener at de mangler selvdisiplin. Britiske myndigheter har slått alarm om at diskrimineringen av homofil ungdom er så alvorlig at mange forlater skolen. Jeg har selv en venninne som ser litt annerledes ut etter at hun så vidt overlevde en bilulykke for noen år siden. Hun har etter dette lært å bli vant til at fremmede mennesker roper ukvemsord etter henne på gaten. Men som hun selv sier, hun klarer ikke å venne seg til at folk spytter på henne sånn helt uten videre.Det første vi trenger ved denne korsvei, er likevel ikke flere undersøkelser om hvor utbredt alle disse lovlige diskrimineringsformene er. Vi trenger lover som beskytter mot all diskriminering og trakassering uansett diskrimineringsgrunnlag eller omfang. Handlinger kan ikke defineres som straffbare eller ikke, bare fordi ingen har brydd seg om å finne ut av omfanget eller fordi de ikke rammer «mange nok». Dette er ikke et gyldig rettsprinsipp.

Å SØRGE FOR at alle får vern mot diskriminering er heldigvis ikke noe omstridt spørsmål. Vinteren 2005 påpekte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i en felles uttalelse «at alle kvalifiserer til vern etter menneskerettighetenes generelle diskrimineringsforbud.» De tre daværende opposisjonspartiene ønsket da å sette i gang arbeidet med å få norsk diskrimineringslovgivning «i tråd med internasjonale forpliktelser og vernet i EMK artikkel 14 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheters artikkel 26.» Venstre og Høyre har også kommet med tilsvarende uttalelser i sine sentralstyrer og stortingsgrupper. Både likestillings- og diskrimineringsombudet, Senter for menneskerettigheter, og en rekke organisasjoner, har eksplisitt påpekt behovet for en revisjon av norsk lov for å sikre alle samme grad av vern. I det norske EU-prosjektet om antidiskriminering og mangfold i regi av Sosial- og helsedirektoratet, var dette også en av de grunnleggende anbefalingene. Menneskerettsalliansen som kjemper for at alle skal ha samme vern i loven, representerer elleve landsdekkende organisasjoner for kvinner, etniske minoriteter, funksjonshemmede, lesbiske og homofile, transkjønnede, transvestitter og tapere.

MEN FREMDELES har ikke det kommet noe bindende vedtak om å sette i gang en utredning for å rydde opp lovverket og sørge for at alle får samme grad av vern. Selv om ansvaret for antidiskriminering er oppdelt mellom en rekke ulike departementer, sitter barne- og likestillingsdepartementet likevel med et overordnet ansvar, siden likestillings- og diskrimineringsombudet sorterer under dette. Men dette departementet har ennå til gode å sette i gang hva de tre regjeringspartiene selv er enige om. Heller ikke fra Stortinget, der det er bred enighet fra SV til Høyre, er det kommet noe bindende krav om at regjeringen skal sette i gang arbeidet med å sikre alle samme grad av vern mot diskriminering.Torsdag fremmet Høyres Erna Solberg, Olemic Thommessen og André Dahl et forslag der regjeringen bes om å sette i gang en generell regulering av diskrimineringsvernet i loven, uavhengig av diskrimineringsgrunnlag. Det står ingenting i dette forslaget som ikke er i overensstemmelse med hva de tre nåværende regjeringspartiene selv foreslo like før de kom til makten. Vi kan derfor håpe at både regjeringspartier og opposisjonspartier går sammen og gir likestillingsdepartementet støtten til å få i gang den nødvendige prosessen. Vi får håpe at den store og brede politiske enigheten for å sikre alle samme grad av vern mot diskriminering som allerede eksisterer, nå får konkrete resultater. Om ikke får jeg bare si til min trafikkskadde venninne at hun like godt får venne seg til å bli spyttet på også.