Fritt frem for sjikane på Internett?

INJURIELOVGIVNING: Det finnes intet kjent land på hele jordkloden som ikke har mulighet for å straffe den som ærekrenker andre. Likevel foreslår Regjeringen uten god grunn å fjerne det strafferettslige vern slik at det nå vil bli fullt mulig å sjikanere andre fritt på nettet, uten konsekvenser og selv når grove, usanne beskyldninger fremsettes mot bedre vitende i ren skadehensikt. Dessverre overser Dagbladet utviklingen på Internett i lederartikkelen 10.12.08. Ifølge justisministeren (i NRKs «Kulturnytt» 9. desember) har straff vist seg å være et «uegnet virkemiddel» på Internett. Hvor i alle verden har Storberget det fra? Hvilke undersøkelser viser han til? Her tar han klart rett og slett feil.

Tvert imot er det slik at folk flest vet at de i dag kan risikere straffeforfølgelse av politiet hvis de sjikanerer andre. Det har utvilsomt virket begrensende og avskrekkende på mange. Flere som ikke har skjønt dette, er allerede blitt straffet. Justisministeren viste i intervjuet til muligheten for å klage til Pressens Faglige Utvalg som et alternativ til straff. Men skadevoldere på Internett er jo ikke medlem av presseorganisasjon. Storberget viste til redaktøransvaret, men slike folk er heller ikke redaktører og gir blanke i regler den seriøse pressen forholder seg til. Slike bryr seg heller ikke om økonomiske krav. Disse har jo gjerne heller ikke midler, så søksmål fører bare til at den som blir sjikanert blir sittende igjen med regninger som ikke blir refundert av overgriperen. Storbergets system fører i realiteten til rettsløshet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forhold til vår seriøse presse er spørsmålet om straff eller ikke, ikke verdens viktigste spørsmål. Selv har jeg i rundt tyve års advokatpraksis sjelden rådet klienter til å kreve straff i mediesaker. Men også her bør det være et ris bak speilet, og signaleffekten av Storbergets forslag er uheldig. Redaktørforeningen har fått gjennomslag for sitt syn, som er begrunnet med at injurier i media fører til «belastninger, som i alminnelighet må anses som forbigående». Så feil kan man ta. Vårt samfunn er fullt av mange bitre og uskyldige mennesker som urettmessig er blitt uthengt i media og som aldri glemmer det noen gang. Noen har begått selvmord, mens andre sitter igjen med psykiske plager eller post traumatisk stressyndrom. Selv har jeg for tiden en klient som etter medieoppslag fikk hjerneslag.

Men alt dette er kanskje ikke så farlig, Storberget? Dette har du vel tenkt igjennom? Og hvor er det blitt av Jens Stoltenberg? Har dere like liten evne til empati som redaktørforeningen? Vi straffer mye forskjellig i vårt samfunn. Legemsfornærmelser straffes, eksempelvis. Medieofrene vil sikkert mene at det vil være minst like ønskelig å kunne straffe den som henger deg ut på nettet og fratar deg nattesøvnen, jobben og hele den sosiale anseelse, som den som gir deg en ørefik. Akter Knut Storberget å gå over i historien som ministeren som fjernet rettsvernet på Internett?