KOMMENTARER

Fritt skolevalg:

«Fritt skolevalg» er ikke fritt, og ordningen bør revurderes

La oss gå tilbake til det Malkenes-debatten først handlet om: Ressurssvake elever som klumpes sammen på upopulære skoler

VELGER SEG VEKK: Ordningen med fritt skolevalg øker forskjellene mellom elevene og bør revurderes. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
VELGER SEG VEKK: Ordningen med fritt skolevalg øker forskjellene mellom elevene og bør revurderes. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Vi har mye å snakke om. Vi må snakke om læreres ytringsfrihet i lys av personalsaken mot lektor Simon Malkenes, som kom etter at han beskrev begredelige tilstander på Ulsrud videregående offentlig. Men vi må også snakke om problemet Malkenes tok opp: Om ordningen med fritt skolevalg, som ble gjeninnført i Oslo i 2008, har heldige eller uheldige konsekvenser for elevene.

Det at elever kan velge hvilken videregående skole i Oslo de vil søke på, virker basert på rigid ideologi mer enn sunn fornuft og praktiske observasjoner. Dersom en er markedsliberalist av det banale slaget, og dem finnes det en del av, tenker man som så at dersom elevene får velge skole, vil valgene sende et signal om hvilke skoler som gjør jobben godt og hvilke som gjør det dårlig, slik at de dårlige må skjerpe seg. I virkeligheten er det jo ikke slik. Ikke alle står fritt til å velge, og ikke alle har forutsetning for å gjøre gode valg.

Forskning fra flere land tyder på at fritt skolevalg forsterker sosiale forskjeller. Flinke elever med ressurssterke foreldre vil kunne velge seg til skolegårder med andre flinke elever, mens de svake vil stille bakerst i køen hos de populære skolene, og bli klumpet sammen på læresteder med stadig dårligere rykte og semrere læringsforhold. For skolen vil det å bevare et godt omdømme og tiltrekke seg søkere være så viktig at mange vil vegre seg for å ta opp systematiske problemer som de selv tar støyten for.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer