Fritt skolevalg fører til gettodannelse

Fritt skolevalg forsterker ulikheter og kan medvirke til ghettodannelse.

SKOLE: Når liberalistiske USA kan ty til bussing av elever som politisk virkemiddel, burde det være aktuelt i Norge også, mener forfatteren. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
SKOLE: Når liberalistiske USA kan ty til bussing av elever som politisk virkemiddel, burde det være aktuelt i Norge også, mener forfatteren. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Utbrente biler og opptøyer i Stockholms drabantbyer er som en kopi av det som skjedde i Paris i 2005. Frustrasjoner og problemer som fører til vold i innvandrertunge bydeler er kommet tett på vår egen stuedør. Kan dette også skje i Norge? Kan Tøyen og bydeler i Groruddalen stå for tur?

De fleste vil hevde at dette neppe vil skje fordi vi har tilnærmet full sysselsetting. Men vi kan være inne i en prosess som fører til at en økende andel ungdom faller ut av skolegangen og mister fotfestet. Fritt skolevalg og etablering av privatskoler virker forlokkende på oss som sitter på «den grønne gren» og ønsker best mulige betingelser for vårt avkom. Men dette fører til utflytting av barn og unge i ressurssterke familier fra skoler med høy fremmedkulturell andel. Ulikhetene forsterkes og om tilgangen på arbeid minsker er det ganske opplagt hvilke grupper av ungdom som faller utenfor.

For å unngå økende problemer har vi ikke annet valg enn å dempe de private valgene og satse sterkere på fellesskolene i utsatte bydeler. Vi har et multikulturelt samfunn som krever integrering, utjevning av forskjeller og styrking av det felles «vi» i den norske, demokratiske kulturen. Dette kan best gjøres gjennom fellesskolen i gode nabolag. Vi har ikke gettoer i norske byer nå. Heller ikke kan Tensta og andre drabantbyer i Stockholm kalles gettoer, boligstandarden og servicetilbudet er godt. Men privatskoler og fritt skolevalg har økt betydelig med den konservative regjeringen. Og nylig har en ny lov for kommunale boligselskaper ført til privatisering og rask økte leiepriser i Stockholm. Det er klar sammenheng mellom de politiske valg som er gjort og de opptøyer som er kommet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer