<cutline_leadin>FRITT <ep>SKOLEVALG:</ep></cutline_leadin> <ep>I Oslo søker elevene seg til ulike videregående skoler basert på karaktersnitt. Oslo katedralskole, ofte kalt «Katta», er en av de mest populære.<cutline_name>Foto: Audun Braastad / NTB scanpix </cutline_name></ep>
FRITT SKOLEVALG: I Oslo søker elevene seg til ulike videregående skoler basert på karaktersnitt. Oslo katedralskole, ofte kalt «Katta», er en av de mest populære.Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

Skolepolitikk:

Fritt skolevalg fungerer

Hvorfor avvikle en ordning som gir sju av ti elever viljen sin?

Meninger

(Innlegget er justert)

Før skolestart i fjor smilte 15819 elever i Oslo fornøyd da de åpnet brevet med beskjed om at de hadde kommet inn på den studieretningen de hadde aller øverst på ønskelisten. 873 av søkerne fikk ikke førstevalget innfridd ifølge Utdanningsdirektoratet.

Når ni av ti elever kommer inn på studieretningen de ønsker seg, og sju av ti på skolen de vil gå på, forteller det oss i Høyre at ordningen med fritt skolevalg i all hovedsak fungerer etter hensikten. Det er ikke politikerne, men elevene som i størst mulig grad skal velge hvilken videregående skole de skal gå på. Vi mener derfor det vil være en ulykke om dagens rettferdige og lett forståelige ordning skrotes slik byrådet i Oslo nå tar til orde for.

Arbeiderpartiet leker med tanken på å kvotere inn elever fra innvandrertunge bydeler til de mest populære skolene. Eller «Holmlia-kvotering» som partiets skolepolitiske talsperson, Abdullah Alsabeegh, kaller det.

SV vet ikke hva de mener, annet enn at de er imot dagens ordning. Det er en oppfatning som deles av Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad. Det er en ærlig sak, for det er åpenbart at noe må gjøres i enkelte klasserom ved enkelte skoler.

Hobbelstad skriver at dagens ordning virker «basert på rigid ideologi mer enn sunn fornuft og praktiske observasjoner» og at det er «markedsliberalister av det banale slaget» som forsvarer ordningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre henviser hun til et oppslag skrevet av professor i sosiologi, Marianne Nordli Hansen, som mener fritt skolevalg forsterker sosiale forskjeller. Professoren har lansert loddtrekning som forslag til løsning.

Da vil «elever fra velstående miljøer ikke være sikret plass ved skolene med høyest prestisje, selv med gode karakterer» og videregående skoler vil «bidra til en virkeliggjøring av venstresidens ideal om at skolene skal fungere som møteplasser for folk fra ulike miljøer».

Høyre mener det er et blindspor å skrote ordningen med fritt skolevalg for å løse isolerte problemer ved enkelte skoler. Derfor har vi foreslått en rekke målrettede tiltak som byrådspartiene enten har stemt ned, eller ikke har rukket å stemme over.

Senest et forslag om å teste ut et 11. skoleår mellom ungdomsskolen og videregående myntet på elever som av ulike grunner trenger noe mer tid til å bli klare for videre skolegang.

Dagens ordning er ikke perfekt, men vi mener den er langt bedre enn andre forslag på bordet.

Høyre er derfor være svært kritiske til forslag om å fylle opp skolene basert på en politisk vedtatt brøk som legger større vekt på elevens postnummer, kjønn, etnisk bakgrunn og foresattes årsinntekt enn deres egne ønsker.

Rettelse: På grunn av en beklagelig glipp har vi i Høyre brukt feil tall på hvor mange som skoleåret 2017-18 kom inn på den videregående skolen de hadde som førstevalg i Oslo. Det var ni av ti som kom inn på det studieprogrammet de ønsket seg, mens sju av ti også fikk innfridd skoleønsket. Innlegget er rettet. (04.05.2018)

Lik Dagbladet Meninger på Facebook