HELTINNE: «Afghanistans Aung San Suu Kyi» har Malalai Joya blitt kalt. Hun fikk verdensry da hun i desember 2003, bare 25 år gammel, talte de korrupte, hyklerske og blodstenkte krigsherrene midt imot. Foto: Torbjørn Grønning
HELTINNE: «Afghanistans Aung San Suu Kyi» har Malalai Joya blitt kalt. Hun fikk verdensry da hun i desember 2003, bare 25 år gammel, talte de korrupte, hyklerske og blodstenkte krigsherrene midt imot. Foto: Torbjørn GrønningVis mer

Frittalende, heroisk, inspirerende

Det mener vår anmelder om Malalai Joya - afghaneren ingen kan målbinde.

||| BOK: Aung San Suu Kyi, Shirin Ebadi, Rigoberta Menchu, Anna Politkovskaja — og Malalai Joya.

Lista kunne vært gjort lengre, men poenget skal ha kommet fram:

Den 31 år gamle afghanske menneskerettighets-
forkjemperen Malalai Joya er der oppe, blant vår tids største forsvarere av rettferdighet og verdighet generelt, og kvinner i Afghanistan spesielt.

I Norge er hun ikke så husvarm som de andre nevnte, men det kan fort forandre seg nå som hun kommer på norgesbesøk i forbindelse med lansering av bokutgivelsen «Kvinne blant krigsherrer».

Malalai Joya fikk verdensry da hun i desember 2003, bare 25 år gammel, talte de korrupte, hyklerske og blodstenkte krigsherrene midt imot.

Det skjedde under forberedelsene til dannelsen av det afghanske parlamentet, kalt Loya Jirga (de eldstes forsamling).

Det provisoriske teltet var mettet med delegater, internasjonale observatører, utenlandske og lokale medier.

Joya ville ytre noen sannhetens ord fra talerstolen, men i en forsamling av de eldste, måtte hun stille bakerst i køen.

17. desember snappet hun mikrofonen. Tre minutter ble tildelt. Atmosfæren var ladet, Joyas hjerte dunket oppspilt, den svarte hijaben skled bakover på hodet. Mikrofonstativet måtte senkes, siden hun bare når snaue 1, 50 over bakken.

Så begynte hun å tale, så fort hun bare maktet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det jeg kritiserer alle mine landsmenn for, er at dere har sluppet de forbryterne som har brakt landet vårt ut i denne tilstanden, inn i Loya Jirga. Dermed blir det satt spørsmålstegn ved Loya Jirgaens legitimitet og legalitet. Hvorfor vil dere la forbrytere få være til stede her? De har ansvaret for den situasjonen vi er i nå! (...) De burde stilles for nasjonale og internasjonale domstoler!»

90 sekunder. Det var alt de morske mennene tålte å høre. Så ble Malalai Joyas mikrofon koblet ut. Noen av delegatene brøt ut i applaus, mens resten hisset seg voldsomt opp.

Kommunist! Vantro! Hore!

Tilhengere og FN-folk måtte fysisk beskytte den vevre skikkelsen mot den krakilske mobben. Hun ble ekskortet ut av teltet, der ytterligere trusler og skjellsord møtte henne.

Seinere på kvelden ble leiligheten hennes oppsøkt av menn som hevdet de var ute etter å voldta og drepe.

Fra den dagen, 17. desember 2003, har Malalai Joyas vært i livsfare.

Væpnede livvakter følger henne døgnet rundt. Når hun går ut, må hun skjule seg under en burka, for ikke å bli gjenkjent. Fire mordforsøk har hun overlevd.

Hennes budskap ble kringkastet verden over. New York Times skrev om den unge afghaneren som «våger å nevne det unevnelige», mens BBC kalte Malalai Joya «den modigste kvinnen i Afghanistan».

I 2005 ble hun valgt inn i nasjonalforsamlingen. Joya var en sensasjon — ikke bare fordi hun var overlegent yngst, men fordi hun var en legitim representant.

Selv om det var ulovlig for militsledere å stille til valg, viste en rapport fra Human Rights Watch at over 60 prosent av de nye medlemmene var krigsherrer. Det vil si mennesker som på 1990-tallet, før og under Taliban, gjorde tilværelsen til et helvete for det afghanske folk.

Korrupsjon og trusler fikk krigsherrene valgt inn.

Joya ble plassert på bakerst benk og mikrofonen ble koblet ut hver gang hun forsøkte å ta ordet.

I mai 2007 ble det stor ståhei da hun i et intervju med amerikansk fjernsyn sammenliknet den afghanske nasjonalforsamlingen med en dyrehage. Paragraf 70 forbyr parlamentsmedlemmer å kritisere hverandre. Den ble tatt i bruk for å ekskludere henne ut av den lovgivende forsamlingen.

Et «unnskyld» fra kvinnen som tok i bruk sin ytringsfrihet, ville brakt henne tilbake, men ikke tale om. Dersom jeg skal beklage overfor noen, sa Joya, så er det de uskyldige dyrene: «Hvis dyrene hadde hatt et språk de kunne snakke, ville de ha kunnet anlegge sak mot meg fordi jeg har sammenliknet dem med disse representantene».

Malalai Joya tar et fundamentalt oppgjør med korrupsjonen, voldelighetene og kvinneundertrykkelsen i Afghanistan, men hennes harmdirrende ord er også myntet på okkupasjonsmakten.

Afghanistan er fremdeles «et brennende helvete og en brutal vits mot demokrati og menneskerettighetene», ifølge Joya. Hun mener kvinnenes stilling i dag er den samme som den var under Taliban.

«På enkelte måter er situasjonen verre, med høyere selvmordsrater, flere bortføringer og total straffefrihet i voldtektssaker».

Til tross for tilstedeværelsen av styrker fra 40 land, vokser Taliban seg sterkere fra dag til dag. Obamas mirakelkur hittil har vært å sende 30 000 flere soldater. Det blir 70 000 til sammen, atskillig færre enn russerne sendte inn på 1980-tallet.

De tapte, som kjent.

Nå har både president Hamid Karzai og okkupasjonsmakten åpnet opp for å forhandle med Taliban. Forbrytere og kvinnehatende drapsmenn er den nye løsningen på den afghanske utfordringen.

Joyas oppskrift er enklere: De vestlige styrkene må trekkes ut. Nå bidrar Vesten til å legitimere et udemokratisk og korrupt regime.

Joya er overbevist om at folkets røst vil bli bønnhørt dersom Afghanistan får ansvar for seg selv. «Jeg føler meg trygg på at hvis andre land holder opp å blande seg inn i Afghanistan, og hvis vi blir frie fra okkupasjonen, vil det dukke fram en sterk, progressiv og demokratisk kraft».

«Kvinne blant krigsherrer» er et frittalende, heroisk og inspirerende anklageskrift. Joya forteller medrivende om sine mange bataljer — fra familiens flukt til Iran og Pakistan etter den sovjetiske okkupasjonen, via hennes oppvekst i flyktningleirer og virke som undergrunnslærer, til sitt omflakkende og skjulte virke som parlamentsmedlem uten et parlament.

Innimellom videreformidler hun rystende enkelthistorier, ofte med avskårne bryster som ingrediens.

Boka er ikke blottet for forslitte uttrykk, som slike selvbiografiske heltehistorier gjerne inneholder: «Dere kan drepe meg, men dere vil aldri kunne drepe min ånd». Og den skjemmes noe av spekulative postulater: USA vil helst bli stående i Afghanistan i all framtid, amerikanere har interesse av å holde situasjonen i landet ustabil, og «uten krig vil ikke amerikanernes imperium ha noen framtid», ifølge Joya.

Disse skavankene til tross, viser «Kvinne blant krigsherrer» hvorfor man ikke bør bli overrasket dersom navnet Malalai Joya havner på alles lepper fredag 9. oktober 2009.

Hvis ikke komiteen frykter at Nobelprisen vil bli tolket som en kritikk av den norske regjeringens engasjement i Afghanistan, da.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 16. september 2009.

Frittalende, heroisk, inspirerende