ENEVELDIG: «Sto valget mellom et eneveldig, selvtilstrekkelig museum og et evig sår i bakken?» spør Godø. Foto: Nasjonalmuseet
ENEVELDIG: «Sto valget mellom et eneveldig, selvtilstrekkelig museum og et evig sår i bakken?» spør Godø. Foto: NasjonalmuseetVis mer

Frivillig arroganse

Min kommentar kan destilleres ned til følgende sukk: Dette er for dårlig, la oss for byens skyld gjøre det bedre neste gang.

Debattinnlegg

Ulf Grønvold, seniorkurator ved Nasjonalmuseet, misliker min kritikk av det nye museet som i 2019 vil dekke hele Vestbanetomta. Jeg kaller bygget en festning, siden den på tre av sidene vender byen ryggen. Disse strekningene blir unødvendig livløse og det synes Grønvold er greit. Han mener jeg har «forelsket» meg i «handlegatenes intense liv» og det har han helt rett i. Jeg er en sentimental fjott når det er snakk om trivsel i gatene og det gode byliv.

Jeg mener at man ikke kan bygge et helt kvartal ved Oslos beste vannkant uten å ta strenge hensyn til dem som ikke er på vei inn i Nasjonalmuseets flotte saler, men som er glade i byen og setter pris på god byplanlegging. I min «enkle og uforpliktende» naivitet ser jeg for meg at dette kunne vært løst annerledes. Arkitektkonkurransens jury hadde for eksempel 237 forslag å velge mellom.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Grønvold svarer at det er slik store offentlige institusjoner alltid har oppført seg, så la oss fortsette tradisjonen. Slike bygg bør få «framstå som unntak fra den alminnelige byveven». Han framstiller mine forslag som om jeg vil gjemme museet bak restauranter og pakke det inn i butikker. Men slik ville det selvsagt ikke blitt. Uteserveringer og små butikker i én etasje ville bare gitt museet mer godvilje. Folk liker sjenerøse bygg.

Dette gjelder ikke minst «fuglefjellet» jeg foreslo, en gigantisk trapp vendt ut mot havna. Denne skulle selvsagt ikke gi fri adgang til taket og man skal være rimelig vrang for ikke å se de positive ringvirkningene av noe slikt (det er bare å spasere over til Bjørvika).

Grønvold mener jeg er ufrivillig komisk, siden jeg foreslår endringer. Jeg kan berolige ham med at min naivitet har sine grenser. Jeg har lite å stille opp med mot Grønvolds tunge skyts. Han har både kommunen, Stortinget, kulturministeren og «en lang prosess» på sin side. Festningen vil bli bygget. Dere har vunnet. Min kommentar kan destilleres ned til følgende sukk: Dette er for dårlig, la oss for byens skyld gjøre det bedre neste gang.

Det er også betegnende at Grønvold mener jeg formulerer meg «slumsete», siden museet slettes ikke forsyner seg av byrommet, men av «sporområdet til Vestbanen». Hva mener han? Sto valget mellom et eneveldig, selvtilstrekkelig museum og et evig sår i bakken? Er det slik de involverte har tenkt fra starten av? Det er da jeg må spørre: Ville det nye museet sett annerledes ut hvis det lå en holdning til grunn som sa at livet mellom husene er like viktig som livet inne i husene?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook