Frivillig morsom

Enslige morsomheter drukner i en overflod av blødmer.

Den nye boka til Jon Almaas har sin fremste betydning som historisk kildemateriale: Den er ei typisk norsk kjendisbok fra 2000-tallet.

BOK: «Hva betyr vel et navn?» spurte Shakespeares Julie. Hun visste ikke bedre. Hadde hun spurt en forlegger, ville hun fått vite at det har noe med penger å gjøre.

Sjelden har denne forbindelsen blitt bedre illustrert enn gjennom utgivelsen av fjorårets desidert mest omtalte vaskeverk, med programledernavnet Jon Almaas på tittelbladet.

Våre televisjoners Romeo har lært seg å kjenne sitt navns betydning. Følgelig har han nå satt seg fore å tørke støvet av våre hjerner.

Komisk innsatsvilje

Det handler om «kunnskap». «Bare så du vet det» er en slags parodi over et oppslagsverk, om enn bare delvis. Her er nemlig også alvor. Man finner opplysninger om alt fra skolisselengder til trettiårs-krigen, fra Murphys lov til treenigheten. Og de som sliter med å skille Kongsberg fra Kongsvinger eller Kristiansand fra Kristiansund, får den hjelpen de trenger.

Vilje til humor

Av og til er dette gøy. Statistisk sett ville det da også vært usannsynlig om Almaas ikke lyktes innimellom. For ingen skal beskylde mannen for å være ufrivillig morsom. Dette er ei bok med stor vilje til humor.

Dermed blir det altfor ofte tvungent. Og tidvis får forfatterens innsatsvilje pinlige konse-kvenser. Som når oppslaget om skuddene i Sarajevo avsluttes med følgende vittighet: «Krigen var i gang. Gavrilo (mannen som skjøt Frans Ferdinand) hadde driti seg ut.» Anslagsvis 10 millioner mennesker ble drept i begivenhetene som fulgte.

Finnes det mening?

«Bare så du vet det» er egnet til å utløse savnet etter en form for styrende intelligens. Skulle man ta boka alvorlig - og det skal man jo slett ikke - kunne man kanskje si at den, i sin babelske presentasjon av det viktige og det svært uviktige, ikke gjør annet enn å speile vårt kaotiske informasjonssamfunn.

Videre kunne man si at Almaas ironiserer over vår hektiske higen etter «instant» dannelse. I dag handler det ikke om hva man kan, men hva man kan gi inntrykk av - og så videre. Eia var vi der. Men denne utgivelsen er altfor bekvemmelig til å ha brodd. Den virker i overkant konstruert for sitt marked.

Oppskriften er etter hvert velkjent. Alternativ I: finn ei bok, finn et navn som kan selge boka. Alternativ II: finn et navn, finn ei bok navnet kan selge.

Kanskje ligger jeg en tanke etter utviklingen. Bokklubben Dagens Bøker, med mottoet «tar deg en tanke videre», har valgt Almaas som hovedbok. Forfatternavnet synes å utgjøre en stadig større del av ei boks kvalitet.

Likegyldighet

Ingen tror vel at jeg lar meg hisse opp over en slik bagatell. Gid jeg var kald eller varm. Mest av alt fyller denne utgivelsen meg med en intens følelse av likegyldighet. Skulle du komme til å gå glipp av «Bare så du vet det», vil det neppe bidra til å øke din tomhetsfølelse. Kanskje tvert imot.

Dermed gjenstår bare det ene store spørsmål: Hva slags bok kommer Almaas med neste år?

Blir det noe om etikette, romantikk, eller kanskje matlaging? De nye kjendisbøkene har en total frikobling fra kompetanse som eneste premiss. Almaas kan skrive om alt Almaas ikke har greie på. Det er grunn til å tro at vi har mange bøker i vente.

LATTERLIG: Boka «Bare så du vet det» er ikke helt fri for morsomheter. Men den største grunnen til å kjøpe den er at det står Jon Almaas på tittelbladet, mener vår anmelder.