Kulturminister Linda Hofstad Helleland (avbildet) og Mudassar Kaput om frivillighet og integrering.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kulturminister Linda Hofstad Helleland (avbildet) og Mudassar Kaput om frivillighet og integrering. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Frivilligheten er nøkkelen til integrering

Engasjementet må være nedenfra og opp.

Meninger

Sist lørdag var en av oss på skitur med asylsøkere og flyktninger under Ungdoms-OL på Lillehammer. De fortalte meg hvor viktig det har vært for dem å oppleve trygghet og sikkerhet, og hvor mye de enkeltmenneskene de har truffet etter at de kom til Norge har betydd. Det er de frivilligheten og sivilsamfunnet som er nøkkelen til god hverdagsintegreringen.

En av oss fikk også møte Mariann Barstad som er turleder i Sula Turlag. Ildsjelene som bruker naturen og friluft som møteplass, og tar med de nye tilskuddene i lokalsamfunnet ut på tur. Som hun sier: det koster ingenting, men alle får masse tilbake!

I tida framover skal vi reise rundt i landet og besøke frivillige som fremmer inkludering og integrering. Ved å snakke med blant annet flyktninger og asylsøkere, og de frivillige som møter dem lager vi en bedre kultur- og frivillighetspolitikk.

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen og Rina Mariann Hansen spør på Dagbladet.no hvordan vi har tenkt å bruke nøkkelen til integrering. At de velger å gjøre et komplisert tema som integrering til utelukkende et bevilgningsspørsmål er overraskende. Gode rammebetingelser er selvsagt sentralt, men det er tre andre forhold vi mener må løftes frem:

1. Vi må anerkjenne frivillighetens betydning i større grad.
Frivillig sektor har lenge tatt et ansvar for inkludering og integrering. Og de imponerer. De sitter ikke og venter på at staten eller kommunen skal be dem gjøre noe. De tar tak og sørger for inkluderingsaktiviteter som er tilpasset akkurat deres lokalsamfunn. Det er aktivitetene som foregår lokalt som er nøkkelen til inkludering enten den nyinnflyttede kommer fra Syria, Somalia eller et annet sted i Norge. Det er viktig å ta vare på folks vilje til å bidra på den måten som fungerer best i deres eget lokalmiljø.

2. Lære av de gode eksemplene.
Vi vil være med på å vise fram inkluderingstiltak som virker, og løfte fram flere av de gode eksemplene som kan gir inspirasjon og læring. Økt kunnskap om frivillighetens rolle i inkluderingsarbeidet vil gjøre oss i stand til å se hva storsamfunnet kan bidra med for at gode aktiviteter får større utbredelse. Dette handler om hvordan vi kan jobbe enda bedre sammen og lære av hverandre.

Vi er for eksempel svært imponert over arbeidet som gjøres i bibliotekene. Biblioteker er et kjent begrep i hele verden. For mange som kommer til et nytt sted blir biblioteket det stedet de oppsøker først når de kommer til et nytt lokalsamfunn. Der blir det arrangert språkkafeer og andre arrangement for flyktninger i samarbeid med lokalbefolkningen. Flere steder organiserer bibliotekene leksehjelp. Noe av det mer innovative bibliotekene har tatt initiativ til er «utlån» av mennesker fra lokalsamfunnet, rett og slett for at de som «låner» skal få muligheten til å bli kjent med flere, lære norsk og mer om norsk kultur.

3. Målrettet og stabile rammevilkår  
Idretten er en unik brobygger mellom mennesker, og idrettsanlegg kan være en god investering i inkludering. I fjor ble det derfor for første gang i historien tildelt over en milliard kroner til idrettsanlegg i kommunene fra overskuddet til Norsk Tipping. Videre har vi sørget for at Oslo, sammen med 18 øvrige kommuner, inngår i en pressområdesatsing som gir rett til 15 % mer i spillemidler til idrettsanlegg, for å stimulere til økt bygging av anlegg der trykket er størst.  

Regjeringen har valgt å være målrettede i vår tildeling for å fremme bedre integrering. Vi har økt tilskuddet til aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner fordi deres aktiviteter i seg selv bidrar til inkludering. Vi har etablert en ny ordning der frivillige organisasjoner kan sette i gang integreringstiltak i asylmottak. I tillegg har regjeringen bidratt til å senke terskelen for at flere kan delta i idrett og aktivitet gjennom en stor økning av midler til lokale lag og foreninger, midler til lokale friluftslivstiltak for barn og unge, og til inkluderingstiltak. UDIs tilskudd til aktivitetstiltak for barn i mottak er økt med 40 millioner kroner i 2016.

Vi står midt i etterkrigstidens største migrasjonsbølge samtidig som oljeprisene er lave og arbeidsledigheten øker. I den situasjonen er ikke svaret på alle utfordringer ekstra bevilgninger. Vi må bruke pengene vi har på en best mulig måte, og vi må være smarte og kreative.  Dette er en nasjonal dugnad der alle må være med uten at det nødvendigvis medfører en ekstra satsing over statsbudsjettet til ethvert tiltak.   

I dialogen med kultursektoren, idretten og frivilligheten vil vi appellere til dugnadsinnsats og oppfordre alle til å ta et ekstra tak. Vi veves stadig tettere sammen med resten av verden. Gjennom kunst, kultur og fellesskapet i frivilligheten forstår vi hvem vi er som mennesker og samfunn. Dette kan bare skje på en god måte når kulturlivet og resten av frivilligheten selv bidrar slik de gjør i dag. Når engasjementet kommer nedenfra og opp, og vi som har ansvaret for rammebetingelsene har kunnskap om hvordan verden rundt oss ser ut.  

Lik Dagbladet Meninger på Facebook