Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Frode Berg: En kurer som setter grenser

Frode Berg sier han ble presset og lurt av e-tjenesten. Men han vil ikke gi vesentlig ny informasjon om det han kaller en skandale. Kureren Berg er en edsvoren offiser som på nytt vil følge instruksene.

MØTTE PRESSEN: Frode Berg møtte pressen i dag på Gardermoen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
MØTTE PRESSEN: Frode Berg møtte pressen i dag på Gardermoen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
Kommentar

Det var en beveget Frode Berg som tirsdag kveld sto fram på en lukket pressekonferanse på Gardermoen. Men han holdt stilen og var tydelig så langt han selv ville, eller kunne. Den tidligere grensekommissæren har satt ned noen grensegjerder som ikke skal passeres. I hvert fall ikke i dagslys eller offentlighet. Frode Berg ville ikke snakke om anklagene fra russisk side slik de fremkom i rettssalen. Han ville ikke gå nærmere inn på forhold som gjelder de norske hemmelige tjenestene, og var tilbakeholden om forholdene i Kirkenes. Med andre ord: Selve kjernen i saken om etterretningskureren Frode Berg.

HJEMOVER: Frode Berg er lovet favorittretten, ribbe, når han kommer hjem. Video: Emilie Rydning Vis mer

Frode Berg sier han ble presset til å utføre oppdrag i Russland av en venn i e-tjenesten. Han er skuffet og bitter og føler seg lurt til oppdrag han ikke kunne skjønne rekkevidden av. Eller hvilken risiko som var forbundet med å levere pakker på hemmelig maner i et land han kjente til bunns. Likevel trer han på nytt inn i rollen som lojal og tjenestevillig norsk offiser.

Frode Berg skal etterhvert snakke med e-tjenesten, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS). Han skal også skrive bok og har daglig tatt notater fra tida i fengslet. Både Berg og hans advokat Brynjulf Risnes er nå forsiktige i spørsmålet om en erstatning fra staten. Kanskje finnes det andre måter å ordne saken på. Statsministeren var både pratsom og ydmyk da de to møttes. Berg satt jo to år i det beryktede Lefortovo-fengslet på grunn av en operasjon som åpenbart gikk helt galt, og som mest sannsynlig var kontrollert av den russiske etterretningstjenesten FSB fra første dag.

Frode Bergs nokså markante forsiktighet er både faglig og menneskelig forståelig. Å få fred i livet er nok viktigere nå enn å offentlig avsløre mer om en operasjon han selv karakteriserer som en skandale. Hans opptreden på pressekonferansen tyder på at han overlater grensesettingen til de statlige myndighetene som har ansvar for slikt.

Det passer selvsagt både regjeringen og de hemmelige tjenestene. Det er bedre at det hele forblir en Frode Berg-sak stedet for en kritisk gjennomgang av kvalitet og metoder i e-tjenesten.

Frode Bergs pressekonferanse er i seg selv et paradoks. Når en hemmelig handling blir hylende offentlig, får vi se en flik av virkeligheten som skulle vært skjult. Vi kan også se konflikten mellom det reelle behovet for hemmelighold, og fristelsen til å misbruke det.

Det sier seg selv at de hemmelige tjenestene som hovedregel må beskytte metoder, personell, mål, resultater og samarbeid med andre land. En slik praksis er ikke omstridt. Alle skjønner at det er flere lukkede dører i e-tjenesten enn i Direktoratet for naturforvaltning.

Men det finnes hemmelighold som ikke kan begrunnes faglig. Det er hemmelighold som politisk dekkoperasjon eller som påskudd for å unngå ubehagelig, offentlig oppmerksomhet. Å påberope seg tvungen diskresjon med et slikt formål, har ingen legitimitet. Det truer tilliten til demokrati og rettsstat.

Frode Berg-saken reiser spørsmål om hemmeligholdets grenser og begrunnelse. Sakens delikate innhold og forløp gjør det fristende for alle typer myndighet å legge lokk på mest mulig. Samtidig har regjeringen et behov for å vise at den også har en varm hjertemuskel som har jobbet for fangen i det gamle KGB-fengslet.

Derfor fikk Erna Solbergs pressekonferanse om løslatelsen et tydelig gallapreg, men også en prinsipiell taushet om hvorvidt Frode Berg jobbet for Norge da han ble arrestert i Moskva. Statsministeren sa hun aldri kommer til å «gi noen bekreftelse på om han har jobbet for norsk etterretning eller ikke». Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vil ikke bekrefte Bergs opplysning om at han var i Russland på oppdrag for Norge:

«Det kan vi ikke kommentere. E- tjenesten er en hemmelig tjeneste og operasjonene er hemmelige».

Men siste ord er likevel ikke sagt. Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) har allerede i flere måneder undersøkt e-tjenestens opptreden i saken om den spiondømte Frode Berg. Lederen for EOS, Svein Grønnern, sa til NRK:

«Vi vil se om enkeltpersoners rettigheter er krenket, og om e-tjenesten har opptrådt innenfor loven».

Dette er fortsettelsen av paradokset. Et demokrati er ingen selvmordspakt og har et åpenbart behov for å beskytte seg selv. Hemmelige tjenester er en del av denne beredskapen. På den annen side kan et folkestyre ikke ha sektorer som opptrer skjult og som permanent er uten tilsyn og kontroll. Domstolsbehandling og EOS-utvalget er blant disse kontrollmekanismene. Skal slike ordninger ha noen mening, må kontrollinstansene kommunisere sine funn og resultater med publikum. Hvis ikke gir de bare næring til konspirasjonsteoriene om den dype staten («deep state») der en usynlig elite er de egentlige herskerne.

En total mørklegging av Frode Bergs status og e-tjenestens rolle og opptreden, vil svekke troen på at vi har en demokratisk kontroll med det hemmelige Norge.

Hvis det har foregått en norsk etterretningsoperasjon i Russland, er det verken oppsiktsvekkende eller kritikkverdig i seg selv. Alle land driver med etterretning og spionasje. En vedvarende og ofte usynlig etterretningsvirksomhet mellom land er i praksis akseptert, så lenge den ikke er i strid med folkeretten. Norges geografiske plassering i et strategisk viktig område gjør det særlig viktig for våre myndigheter å ha oversikt over politiske utviklingstrekk og militære forhold som kan føre til sikkerhetspolitiske kriser og situasjoner.

Frode Berg er blitt knyttet til en operasjon mot et ubåtverft i Nordvest-Russland. I disse områdene tester russerne konvensjonelle våpen og atomvåpen, og det foregår kontinuerlig og omfattende militær aktivitet. For Norge og våre allierte er det viktig å danne seg et mest mulig korrekt bilde av det som skjer på russisk side.

I et slikt perspektiv likner historien om Frode Berg mest på en operasjon som slo feil. For Berg ble resultatet dramatisk og smertefullt, men situasjonen ble tross alt håndtert profesjonelt da katastrofen inntrådte. Etterretningsarbeid er ikke en verden for folk med rene hender og god samvittighet. I høringsnotatet til forslaget om ny lov om etterretningstjenesten skriver Forsvarsdepartementet:

«Etterretningens etiske paradoks er at tjenesten i denne virksomheten kan være nødt til å bruke metoder som bryter andre lands lover og fra tid til annen kan bryte med grunnleggende norske kulturelle normer for hvordan vi bør behandle hverandre som mennesker».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media