ØNSKES SOM BYDELSHUS: Frogner kino i Oslo fotografert i 2004. Nå har Jan Vardøen kjøpt den gamle kinoen, men det er uenighet om hva bygget bør brukes til. Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten / NTB Scanpix
ØNSKES SOM BYDELSHUS: Frogner kino i Oslo fotografert i 2004. Nå har Jan Vardøen kjøpt den gamle kinoen, men det er uenighet om hva bygget bør brukes til. Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Kultur:

Frogner er ikke så ensrettet som mange antar

Hvordan er det mulig å bli så til de grader motstander av et bydelshus?

Meninger

Etter snart tre års aktivt arbeid med å etablere et bydelshus i en restaurert Lars Backers festaula Frogner kinematografer av 1926, pågår det som kjent en tvist om Jan Vardøens oppkjøp.

Som lokalhistorisk motiverte utviklere med indre Frogner grasrots forståelse, opplevdes Inger Merete Hobbelstads angrep på vårt arbeide svært surrealistisk. Det er klart at et fiffig utelivstilbud av et visst prisnivå vil øke prisnivået for de rundtomliggende eiendommer. Derom kan ingen benekte. Men at det bidrar noe særlig til nærmiljøet på et ytterligere generasjonsplan er heller tvilsomt!

Se til Frogner, hvor vi bor tre-fire generasjoner om hverandre. «Slå den du, Utelivs-løkka!». Vi er allerede mettet med eiendomsmeklere som i bunn og grunn ikke bare antyder konjunkturoppgang; men som dystert nok også bærer bud om at herfra er det mange som skal flytte. Vi trenger som alle andre grender et tilfang av «ej blott til lyst». Lokalt ansvarlige borgere og for øvrig frisinnede kan bringe kultur og kunnskap videre, ikke minst på og fra Frogner!

Etter to års arbeide med å konseptuere en restaurasjon for drift av en multimediell og kulturfaglig festsal, ble Jan Vardøen for et år siden invitert til det bordet som omhandlet grendehusprosjektet Frogner «synergica»; vårt alternativ til en utelukkende konsumerende markedsretning.

Våre forhåpninger om et mer lokalpotent forretningsliv og aktive kompetanseutviklings tiltak av lokalhistoriske verdier tydeliggjorde forståelsen av den gullskatt Frogner kino framsto som på eiendomskartet. Vi foret ham med ytterligere innsideinformasjon om prosjektarbeidet, for at også han skulle kunne bidra. Her på Frogner savner vi jo dessuten både bokhandlere, skruer og bolter! Og – i bunn og grunn det såkalt aktiviserende sentraltilbudet alle lokalsamfunn er bygget på.

Norges største bydel er ikke, som lett antatt, ensrettet. Den er snarere vidt sammensatt, med mange inkluderende attributter. Følgelig er det mer manesje og mer podium som etterlyses, i dette trygt trivelig og spøkefylte gatebilde hvor alle kjenner nesten alle. Barnebarn og besteforeldres venners venner er her bedre samorienterte enn bare på hils!

Høyst ærede og ellers så historiefaglige Hobbelstad virker forutinntatt når hun så ukritisk unngår blikket bak teppet, i nettopp vår viktige sak. Det oppleves uvirkelig å bli torpedert av forventet allierte, og nødvendigvis tilstrekkelig saksorienterte.

Av en helt åpen prosess med mer enn hundre involverte forretningsaktører, var det bare én som var villig til å kuppe og å skade – for seg og sitt eget ganske mektige holdingselskap. Med garantier fra en fondsmarkedsaktør. Ut av en visshet om at man kan erverve nasjonalklenodiet til sin egen portefølje, ferdig oppusset og restaurert, i konkurranse med fellesskapet som eiere? Hvorfor stoppet dette opp i Byrådet? Hvor ble det av den kommunale viljen til gjenkjøp av et «bankers lukrativt arvesølv»?

Salen er en nasjonal juvel, og unik i nordisk arkitekturhistorie. Elefanten i rommet, og i denne saken, er den seksten musiker store orkestergraven. Og følgelig arkitekt Lars Backers akustiske forståelse for klang. Den tidas chauviner og ensembler og kåsører og talere, var datidas mediale form; hvor stumfilmvisningene framsto som supermedia.

Våre generasjoners høyst minnede Frogner kino var en etterkrigs ombygging av Lars Backers festaula fra 1926. En lydkino krever klangdemping og maskering av lerret. Og gjerne et teppedrag.

Det får en til å lure på hva Hobbelstad mener om at det bare utloves tidsriktige stoler når det finnes lokale snekkerverksteder som hadde vokst på å ha tatt oppdraget med å lage de 374 setene Backer tegnet?

Det merkeligste er at disse panegyrikeres offensiver har et sammenfall i resonnement og argument. Hva er bakenforliggende? At man vil ha et sted å SUV-e barna på tegnefilm og konditori? At man ikke vil ha en offentlig festaula for bydelens hver anledning? Ikke tenke hjertestartere og printe- og ladetjester?

Er gratis skopussemaskin nå blitt en umulighet? Ingen gallerivegg med umerkede historiske bilder? Ikke noe jazzklubb? Eller private jubileer, eller offentlige konferanser? Ikke noe TED eller annen «spisskompetanse»? Ikke noe ansvarlig nærmiljøaktivisering, bare konsum?

At både journalist/anmelder og redaktør av en riksavis utviser slik seindrektighet av en informasjonsunnlatelse; synes på oss uansvarlig forutinntatt Frogner! Her framstår Dagbladet dessverre som en hardtslående motstander av vårt bydelshusarbeid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook