Frøken Detektiv - for perfekt?

Denne lørdagen er det en ganske unik premiere i Radioteatret: For første gang er en Frøken Detektiv-historie dramatisert som hørespill. Dette kommer også snart i en CD-utgave.

Nils Nordberg står for dramatisering og regi av «Frøken Detektiv og tårnet med de vridde lys», som bygger på en av de gamle - nær sagt klassiske - historiene om Frøken Detektiv, også kjent som Nancy Drew.

Evig 18

Den evige 18-åringen fyller 70 år i år. Hun ble skapt av Edward Stratemeyer, en mann som bokstavelig talt drev bokfabrikk. Også Hardy-guttene og Bobsey-barna kom fra hans samlebånd. Han hadde folk ansatt for å skrive.

En av forfatterne var datteren Harriet Stratemeyer Adams, som skjulte seg bak pseudonymet Carolyn Keene. Det samme gjorde flere andre skribenter.

I Norge dukket Frøken Detektiv ikke opp før i 1941, men hun fikk en enorm popularitet her i landet, særlig på 1950- og 1960-tallet. Hun var folkelesning, mest for dem mellom 8 og 12, på linje med andre serier som Hardy-guttene og de engelske Fem-bøkene signert Enid Blyton.

Forfatteren Tormod Haugen «forsket» i emnet Nancy Drew under forarbeidet til romanen «På sporet av Frøken Detektiv» (1993). Den handler om en nordmann som reiser til USA med det mål å intervjue Nancy Drew.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han møter henne selvfølgelig aldri, for hun er umøtelig. Men jeg lånte bipersoner fra de 26 første bøkene, som blant annet gir sine kommentarer om Frøken Detektiv, forteller Haugen.

Selv har han ikke bare gode minner om sin lesning av bøkene på 50-tallet.

- Jeg fikk den første boka, som bare het «Frøken Detektiv», til 8-årsdagen av en kusine. Det var utrolig spennende bøker, men jeg ble ganske ulykkelig av å lese dem. Jeg satt igjen med en følelse av utilstrekkelighet. Både hun og Hardy-guttene er så perfekte . Enten det er stepping eller blomsterdyrking, så vinner Nancy Drew førstepremien, sier Tormod Haugen.

For perfekt

For å se hvilke spor Nancy Drew har satt i andre norske barnesinn, snakket vi med en håndfull kvinnelige, norske krimforfattere fra den nye gullaldergenerasjonen. Alle hadde naturligvis lest Frøken Detektiv-bøker som små, og alle hadde sine minner og sine meninger om Nancy Drew.

Karin Fossum er forfatteren av den nylig filmede «Evas øye», og har skapt etterforskeren Konrad Sejer.

- Frøken Detektiv-serien var det vi hadde å lese på. Men jeg hadde ikke et så veldig godt forhold til Nancy Drew. Hun var for perfekt, og jeg var litt misunnelig. Men midt oppe i dette perfekte hadde hun to venninner som både hadde feil og mangler, og de likte jeg veldig godt. De var levende mennesker oppi alt det perfekte. Men jeg må jo innrømme at jeg slukte bøkene.

- Har de på noen måte inspirert deg?

- Det håper jeg da ikke! Men det er nesten skummelt hvor mye jeg husker av dem... de må ha gjort inntrykk på meg.

Godt forhold

Unni Lindell, for tida aktuell med «Drømmefangeren», den andre boka om politibetjent Cato Isaksen, har et veldig godt forhold til Frøken Detektiv.

- Jeg arvet alle de gamle bøkene av moren min, så de er grundig lest. Da syntes jeg de var veldig spennende og gode, men i ettertid ser jeg jo at de ikke er det. Men når man er barn, er det viktig å lese ting som er lette, det gir sult på å lese videre. Av og til er det viktig å ikke være så fornuftig, ikke alltid analysere så mye.

- Jeg har truffet «stolte» skolebibliotekarer som forteller at de verken har «Sagaen om isfolket» eller Frøken Detektiv-serien. Da får jeg lyst til å si at de har gjort noe veldig dumt. Hvis man ikke lar barn få lese alt, dreper man all leselyst.

Frøken Detektiv-bøkene var det første jeg leste som kan kalles krim, og kanskje det ikke var så bra, men skitt au. Jeg er ikke opptatt av at alt skal være så riktig, sier Unni Lindell.

Avsky

Anne B. Ragde debuterte som krimforfatter i høst med «Lille Petter Edderkopp». Hun er den eneste som bruker ordet avsky når hun snakker om Frøken Detektiv. Hun har til og med holdt foredrag i den ærverdige Rivertonklubben om sin antipati.

- Selv som barn hadde jeg et dårlig forhold til Nanky Drevv, som vi kalte henne. Men jeg er litt overrasket over at jeg som 10- 11-åring hadde en så bevisst avsky for henne. Jeg må ha skjønt instinktivt at her var det noe galt. For meg var det en lettelse å lese Hardyguttene, der stemte verden på en måte.

- Hvorfor var Frøken Detektiv-bøkene så mye lest?

- Hun ble populær fordi det var så uvanlig å ha en kvinnelig helt. Men hun hadde ganske mange negative kvaliteter. Hun var veldig dårlig til å lytte, og tilsynelatende helt ufeilbarlig, sier Anne B. Ragde.

Beundret

- Hun har ikke holdt seg, er den kontante kommentaren fra Kjersti Scheen. Hun skriver krim om Margareth Moss, en langt fra perfekt dame som roter seg inn i skumle ting.

- Fortsatt husker jeg bildene jeg hadde i hodet mens jeg leste. Jeg hadde ikke noe problem med å gi Frøken Detektiv-bøkene til datteren min. Men det går ikke an å lese dem høyt, det tryner i språket. Det blir som å lese Donald høyt.

NOSTALGI: Omslagene på de originale Frøken Detektiv-bøkene har en slående nostalgi-effekt på flere generasjoner norske kvinner.