Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Frøken Detektiv for akademikere

Agnes Ravatns krimroman er mer morsom enn skummel.

KRIMROMAN: Agnes Ravatn er ute med sin andre roman etter «Fugletribunalet» (2013). Den nye, «Dei sju dørene», er en krim for folk som ikke leser krim. Foto: NTB Scanpix
KRIMROMAN: Agnes Ravatn er ute med sin andre roman etter «Fugletribunalet» (2013). Den nye, «Dei sju dørene», er en krim for folk som ikke leser krim. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det er ofte en fryd å lese Agnes Ravatn. Skarpe observasjonen, giftige og morsomme kommentarer til fenomener og trender i samtida finnes i overflod i essayene hennes. Også i den nye romanen, «Dei sju dørene». Man blir sittende og småhumre over velretta sleivspark i alle retninger. Men fungerer humor i en kriminalroman?

Skummelt blir det aldri, men Ravatns krim er mer lek enn drama. Krim for sånne som ikke leser krim, kanskje, men som lar seg pirre av gåter med hint fra greske tragedier, italiensk musikkterminologi og freudianske forsvarsmekanismer. Og for bergensere, som jo elsker enhver omtale av byen, på godt og vondt.

Den hersens bybanen

Selvsagt spiller bybanen en rolle. Her jager valget av trasé familien Wisløff Glaser på husjakt. Det middelaldrende ekteparet Nina og Mads – hun er litteraturprofessor og han helsebyråd – må flytte fordi bybanen skal gå tvers gjennom huset der de har bodd i 35 år. Datteren Ingeborg, som er lege og gravid med barn nummer to, er også på husjakt. Hun har fått skjeggkre.

Dermed buser mor og datter ubedt inn i et husvære de har arvet etter en gammel tante, men som nå er bortleid til en enslig mor og hennes lille sønn. Ingeborg farer fram med pitbullfakter, og når leieboeren Mari Nilsen kort etter blir meldt savnet i lokalavisen, rammes Nina av skyldfølelse – og nysgjerrighet.

Fandenivoldsk

Litteraturviteren Nina har et tvetydig forhold til fag og jobb. Agnes Ravatn antyder en viss gremmelse over studentene når hun lar en av dem kommentere Sofokles’ Ødipus: «Gifta seg med mor si? kjem det frå første rad. What?»

Deretter plasserer hun Nina motvillig i en paneldebatt på Litteraturhuset: «Litteraturvitenskapen sprekk i sola, har Nina av og til, med stor uro, tenkt.»

Det må jo gå galt. Og det gjør det, for Nina endrer fandenivoldsk kveldens tema fra «Hva skal vi med litteratur?» til «Kva skal me med litteraturvitarane?»

De er fortolkere, etterforskere, folk som er vant til å lete etter gåter og nøkler som er skjult i all tekst, og bak dører som venter på å bli åpnet. Dette forfekter hun og blir så grepet av sine egne utlegninger at hun ender med å påstå at litteraturvitere er mer egnet til å drive politiarbeid enn politiet selv.

Luftige teorier

Ordet fanger, i hvert fall i denne romanen. Politiet står uten spor i Mari Nilsens forsvinning, og professor Nina Wisløff «hjelper» dem med luftige teorier om Bruno Bettelheims fortolkning av eventyret om Ridder Blåskjeggs borg og mannlig raseri over å bli bedratt. Politibetjenten skriver lydig ned vitneforklaringen: «Drap, konevald, vårt indre rovdyr eller å nekte andre kunnskap …»

Agnes Ravatn strør om seg med vittigheter og komiske dialoger. Det er fornøyelig å lese de springende samtalene mellom mor og datter på husbefaring; i det ene øyeblikket om kjøkkeninnredninger – «Dinesen-golv. Mamma, dette er ein nobrainer» - i det neste om drapsetterforskning.

Møllers tran

Selve forsvinningsgåten blir gjenstand for en rekke mulige løsninger, som alle veies opp mot den lærde Ninas akademiske teorier. Hun framstår i romanen som en slags Frøken Detektiv som har tatt for mye Møllers tran, full av entusiasme, energi og godvilje overfor enhver ny teori og enhver ny mistenkt som måtte fange hennes oppmerksomhet.

Akkurat denne naiviteten rammer krimsjangerens krav til logikk og troverdighet. Som leser koser jeg meg over lekenheten og det stilsikre språket, mens jeg irriteres en smule over banaliteten i intrigen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media