Frokost med nøysomme Nina

Nina Kung Wang (61) er god for 115 milliarder kroner. Hennes mål er verdensfred. Derfor åpner hun kinesisk fjernsyn i Norge. Og gumler brunost under museflettene en aprildag i Oslo.

Verdens rikeste, ifølge noen kilder, mens andre beregninger plasserer henne som den andre, tredje eller femte rikeste kvinnen i verden. Det som er sikkert, er at den kinesiske forretningskvinnen, filantropen og FN-rådgiveren er styrtrik.

Noen anslår at hun er verdt så mye som 115 milliarder kroner, en sjettedel av et norsk statsbudsjett.

De forsiktigste estimatene av hennes voldsomme formue ligger på om lag 50 milliarder kroner. Det er ti ganger mer enn Røkke. Store deler av formuen er bundet opp i eiendom, og formuen stiger og synker i takt med eiendomsprisene i Hongkong.

- Jeg aner ikke hvor mye jeg eier. Det er vanskelig å holde oversikten, og jeg bryr meg ikke noe om rankinger, sa Nina Kung Wang til Dagbladet under frokosten på SAS-hotellet i går før hun fløy tilbake til Hongkong.

Hun har investert om lag 30 millioner kroner i den frivillige organisasjonen Worldwiev Global Media, som ledes av nordmannen Arne Fjørtoft. Worldview har inngått en avtale med Telenor om å sende og vise to kinesiske tv-kanaler i Norge og Europa. Derfor er Nina Kung Wang i Norge sammen med presidenten for det statlige kinesiske tv-selskapet, CCTV. Torsdag ble kontrakten med Telenor underskrevet.

World peace

Hun er langt mer interessert i å snakke om fred på jorda, som er hennes uttalte mål og drøm, enn business. På ungdomsskolen fikk hun en pris for oppfinnelsen av en «fredsmaskin», en «plan» for større forståelse mennesker imellom.

- Jeg jobber med den hele tida. Avtalen med Telenor om å sende kinesisk tv er en liten del av fredsmaskinen, smiler hun.

Hun har æresdoktorater og -professorater fra en rekke universiteter over hele verden. Hun sitter i styret i flere banker, er spesialrådgiver for FN, og ærespresident i Røde Kors. Hun har status som politisk rådgiver for den kinesiske regjeringen, og det sies at hun har en direkte link til den kinesiske presidenten, noe hun selv bare smiler bredt av.

For frivillige organisasjoner er hun kjent som en døråpner til Kina.

Tøyer motegrenser

- Jeg har vært i Norge fire ganger, og jeg prøver å se noe nytt hver gang. I går var vi på Lillehammer for å se hvordan kringkastingsforholdene var under OL, sier hun og laster opp brunost på den rikholdige frokosttallerkenen. Hun har byttet ut sin tradisjonelle kinesiske jakke med en bunadsjakke fra Lillehammer, og syns selv de er ganske like.

Hun er ikke som andre multimilliardærer. Verdenskjent for sin uortodokse stil, med miniskjørt, tradisjonelle kinesiske jakker og vippende musefletter, blir hun i den økonomiske verdenspressen beskyldt for å tøye alle motegrenser.

- Flettene er mitt varemerke, gliser hun. Og glise, det gjør hun nesten hele tida.

Hun er ingen sløsemilliardær som bader i luksus. Ingen gullringer, ikke noe privatfly, ikke noe slott hjemme i Hongkong.

- Livet er ganske enkelt. Et menneske har bare én munn å spise med. Vi kan bare sove i én seng. Vi kan bare ta opp så mye plass som vi tar i senga, uansett om det er på et seksstjerners hotellrom, eller i fattigslige kår. Det er godt å være rik, men ikke for meg selv. Det gir muligheter til å gjøre ting. Mange folk trenger hjelp. Jeg vil gjerne hjelpe andre, sier hun.

Kidnappet

Like fargerik som henne selv, er hennes historie. Hun vokste opp i Shanghai, men flyttet til Hongkong like før kulturrevolusjonen.

Der giftet hun seg med Teddy Wang Teh-huei, og inn i konsernet Chinachem, som slo seg opp på import av kjemikalier, plastikk, gummi og dyreftr til Kina på 1920-tallet. Sammen med ektemannen begynte hun å kjøpe, bygge og utvikle eiendom i overbefolkede Hongkong. Chinachem er i dag den største private eiendomsforvalteren i Hongkong.

I april 1990 ble hennes ektemann kidnappet utenfor Royal Hongkong Jockey club. I en dramatisk biljakt forfulgte politiet gangsterne, og selv om politivitner hevder at de så Teddy Wangs kropp bli kastet i Sør-Kina-havet under biljakten, har verken han eller kidnapperne blitt sett eller hørt fra siden. Nina Kung Wang tror han fremdeles kan være i live.

Hun overtok som styreformann i Chinachem i mannens fravær. Siden 1997 har hun kjempet en innbitt rettskamp med sin svigerfar, grunnleggeren av Chinachem. Hun har kjempet mot at ektemannen Teddy blir erklært død. Den 88 år gamle svigerfaren har et testamente som hevder at han er enearving av Teddy Wangs eiendommer, og at han har rett til alt ved Teddys død. Nina har på sin side et liknende testamente. En dommer erklærte i september ektemannen død, og saken om hvilket testamente som gjelder, pågår nå i rettssystemet.

I juni ble to advokater arrestert i forbindelse med en pengeutpressingsplan av Nina, knyttet til de tekniske bevisene i saken.

Nina Kung Wang ønsker ikke å snakke mye om kidnappingen og dramatikken.

- Jeg slutter aldri å håpe på at min mann er i live og kommer tilbake. Men jeg får stadig ny informasjon. Lederen for banden som kidnappet min mann er ikke tatt, og jeg tror de fremdeles er ute etter penger, sier hun til Dagbladet.

Spill og disko

Siden hun tok over har hun investert langsiktig i bioteknologi i USA, shipping i Taiwan, bredbåndsutvikling og sysselsettingstiltak i Kina. Hun har også kjøpt seg opp i Playdium i Toronto, en kanadisk superspillehall, utviklet i samarbeid med Sega, Universal Studios og Steven Spielbergs Dreamworks.

- Jeg synes det er kjempegøy å spille videospill. De får meg nesten ikke ut når jeg er der på besøk, smiler hun.

Under sitt norgesbesøk var hun på dans i baren på Bristol. Hun blir litt skuffet når Dagbladet forklarer at det finnes et diskotek på toppen av SAS-hotellet der hun har bodd under sitt opphold i Norge. Hun vil helst danse disko.

- Jeg elsker diskodans, når det er trangt og man dumper borti hverandre. Men jeg liker også «bar room dancing». Da er det god plass på gulvet og man kan svinge seg som man vil, forklarer hun.

Hun har også studert klassisk kinesisk malekunst og kalligrafi, og har utsmykket en frimerkeserie i Hongkong. Byråkratene stoppet hennes drøm om å bygge verdens høyeste bygning, etter at byggingen var igangsatt. Planen var at «Nina Tower» skulle bli 463 meter høyt, men myndighetene fant ut at det kunne bli farlig for flytrafikken.

- Jeg vil heller jobbe for fred. Jeg har investert i Young Asia Televison, en kanal for unge i 14 asiatiske land, og Worldview. Jeg tror på utdanning, kommunikasjon og kulturdeling. Når folk kjenner til hverandre og kjenner hverandre, setter de mer pris på hverandre. Da blir det færre misforståelser og mer harmoni. Da kan det bli det «world peace», sier hun med et smil.

MUSEFLETTE-MULTIMILLIARDÆR: Fra toppen av SAS-hotellet i Oslo har Nina Kung Wang utsyn.Foto: JEANETTE LANDFALD