Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Frontalangrep på FN

FN vil bli svekket av de nye reformforslagene, skriver Torild Skard

DET ER LAGT OPP til reform av FN og vår egen statsminister leder et internasjonalt panel som skal komme med anbefalinger. Fokus er på utvikling, humanitær bistand og miljø. Det skal rasjonaliseres og effektiviseres. Strammere administrasjon og tettere samordning skal gi bedre resultater, heter det. Det er ingen tvil om at FN trenger reform og overskriftene er forlokkende. Men forslag som nå drives fram, kan i praksis bety en svekkelse og ikke en styrking av FN.Det første problemet er tidspresset. Panelet har fått umåtelig kort tid til å behandle en uhyre ambisiøs agenda. Anbefalingene skal legges fram allerede i august. Grunnen er sannsynligvis at Kofi Annan vil ha forslagene gjennom før han går av som generalsekretær ved årets utgang. Men det dreier seg om uhyre kompliserte spørsmål som det ikke er enkelt å finne gode svar på. Panelet skal se både på landnivå og hovedkvarter, normativt og operativt arbeid, organisasjon og finansiering. Hastverk kan meget lett bli lastverk. Og prosessen kan bli grunnleggende skeiv. Europeiske land har kommet kjapt ut med omfattende og radikale reformforslag, mens u-landene strever med å komme skikkelig på banen.Prosessen blir først og fremst drevet av land som Belgia, Nederland og Storbritannia. En kjerne i forslagene er å slå sammen en rekke av FN-organisasjonene slik at det blir tre pillarer for henholdsvis utvikling, humanitær bistand og miljø. Dette betyr at organisasjoner som for eksempel FNs barnefond UNICEF, FNs befolkningsfond UNFPA, kvinnefondet UNIFEM, FNs AIDS-organisasjon UNAIDS og handelsorganisasjonen UNCTAD vil forsvinne inn i større enheter. På den annen side vil virksomheten til FNs miljøfond UNEP bli utvidet og styrket ved etablering av en verdens miljøorganisasjon.

FORSLAGENE VIRKER som utpreget skrivebordsarbeid med liten kjennskap til virksomheten på bakken og realitetene i FN-systemet og liten verdsetting av FN-systemets innsats. De mange FN-organisasjonene skaper administrative problemer, men de er ikke opprettet uten grunn. De skal løse bestemte oppgaver, sikre faglig kompetanse, bringe inn perspektiver og ivareta interesser som ellers ville bli oversett eller forsømt. Noen kan sikkert med fordel slås sammen i større enheter, men når dette skjer med organisasjoner som UNAIDS, UNICEF, UNFPA, UNIFEM og UNCTAD, risikerer svake og marginaliserte grupper (barn, kvinner, fattige land) å miste både stemme og virkemidler. De vil lett bli oppslukt og overkjørt av sterkere interesser i en felles stororganisasjon med ett FN-team, ett FN-program og en FN-representant på landnivå. Det som primært omtales som en administrativ koordinering kan fort bli en utviklingspolitisk samordning, eller rettere ensretting. Gruppa av 77 (uland) og Kina har da også protestert mot nedleggingen av UNIFEM og UNCTAD. Det kan virke fristende med tre pillar-organisasjoner, men en risikerer å skille utvikling fra humanitær bistand og miljø fra utvikling, mens arbeidet i felt nettopp viser hvor sammenvevd disse spørsmålene er. Selv om det er problemer i praksis, har FN-systemet en styrke i sin helhetlige tilnærming med normative og analyttiske, politiske og operasjonelle aspekter, sin evne til å dekke tverrgående tema og spille på et register av funksjoner - roller som heller burde styrkes enn svekkes, slik G-77-landene også peker på.

DET LIGGER i de europeiske forslagene at FN i sitt utviklingsarbeid vesentlig skal satse på faglig bistand til fattige land på «nisje-områder» som konfliktforebygging, post-konflikt oppbygging, demokratisk styresett, likestilling og miljø, mens makroøkonomisk politikk, utviklingsstrategier, handel og finans vesentlig overlates til andre organisasjoner. Her anses Verdensbanken, IMF og WTO å ha en «komparativ fordel». Men utviklingspolitikk er nettopp politikk , der ulike syn og interesser må veies mot hverandre. Her dreier det seg ikke bare om «komparative fortrinn», men forskjellige oppfatninger. Hva slags utvikling vil en ha? Hvilke interesser skal ivaretas? Med ett land en stemme representerer FN-systemet utviklingslandene på en helt annen måte enn andre multilaterale organisasjoner og systemet har i de seinere år spilt en meget viktig rolle med å utfordre finansinstitusjonenes snevre økonomiske tilnærminger og sette opp en mer sosial utviklingsagenda. Tusenårsmålene er et resultat av denne innsatsen og har fått en unik oppslutning.

I DET NÅVÆRENDE reformopplegget er «samordning» gjort til hovedproblem for FNs arbeid. Men begrepet er mangetydig og det er ikke klargjort hvorfor dette er nøkkelen til en mer effektiv innsats. For å redusere mottakerlandenes administrative belastning er det en viktig oppgave å få til bedre koordinering av de mange bistandsaktørene på landnivå. Her trengs det å rasjonaliseres på ulike vis. Men debatten om dette i FN-sammenheng blir lett feil. Koordinering blir ofte et mål i seg selv, i stedet for et virkemiddel for å oppnå mer effektive tiltak. Administrative prosesser blir det sentrale, ikke hvilke utviklingsresultater en vil oppnå. Og det fokuseres på FN-systemet isolert i stedet for situasjonen totalt med bilaterale givere, internasjonale fond, private organisasjoner mv i tillegg til myndighetene. FN-organisasjonene er bare en del av det samlete bildet og i blant en relativt liten del. Min erfaring fra felt er at det ofte er vanskelig å få til en fruktbar koordinering av FN-organisasjonene generelt, fordi arbeidsområdene er så forskjellige. Derimot kan en sektorkoordinering med FN-organisasjoner, bilaterale givere, private organisasjoner mv sammen med de relevante myndigheter bli både målrettet og effektivt. En skal ikke glømme at myndighetene på landnivå i stor grad er sektordelt slik også FN-systemet er det slik at ulike departementer og FN-organisasjoner passer sammen.

I STEDET FOR å begynne med et organisasjonskart og slå sammen bokser bør en FN-reform ta sitt utgangspunkt i målene for innsatsen og oppgavene som trenger en løsning. Tar en utgangspunkt i tusenårsmålene, blir det avgjørende å styrke FN-systemets rolle på områder som makroøkonomi og miljø og i sterkere grad enn nå fremme interessene til fattige land, kvinner og barn. Det kan bety at reformene blant annet må gå ut på å styrke UNICEF, UNFPA og UNCTAD og opprette en fullverdig FN-organisasjon for kvinner.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling