Frost

Mye frost, lite melodi.

Fire år etter debuten «Bedsit Theories» - husker du den? - er det «make or break» for Aggie «Frost» Peterson. Dessverre gjør hun det ikke så lett for seg selv på den kalde og noe kjønnsløse «Melodica».

For Aggie Frost og Per Martinsen har, med litt hjelp fra Röyksopp, laget en kjæresteplate. En kjæresteplate som ikke nødvendigvis blir så interessant for alle andre enn kjæresteparet selv.

Svevende og bakgrunnsmusikkpreget synthpop, med en kjølig og noe distansert Frost på vokal, resulterer ikke i spennende musikk. Det føles ikke helt troverdig, og det føles dessuten litt ekskluderende.

De to første låtene er helt OK, før litt trendy electro klash gjør seg gjeldende i «Alphabet». En låt som dessverre ødelegges av tekstlinjer som «I want to try, I want to fly, it makes me feel so alive». Det eneste jeg får ut av det, er assosiasjoner til det engelske uttrykket «not even trying».

Best er den nydelige chill-out-låta «Half-Whole» og den sexy breakbeat-grooveren «Sink». Ellers har «Melodica» (selve definisjonen på en nittitallstittel) altfor mye kjølig, distansert og dempet synthpop som er uten evne til å bevege lytteren.