KONTROVERSIELL: Imam Nehmat Ali Shah deltok på støttemarkeringer for en islamistisk drapsmann og fikk sterke reaksjoner. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
KONTROVERSIELL: Imam Nehmat Ali Shah deltok på støttemarkeringer for en islamistisk drapsmann og fikk sterke reaksjoner. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Frp griper sjansen til å stigmatisere

Svar til Aina Stenersen.

Meninger

I en kommentar i Dagbladet den 31. mars gjør lederen i Oslo Frp, Aina Stenersen, et poeng ut av at jeg i samtale med Nettavisen ikke ønsket å svare på spørsmål om at imamen ved Jamat e ahle sunnat skal kastes fra sin stilling etter å ha deltatt i en minnesmarkering for en person i Pakistan som ble hengt etter dødsstraff. Det at Fremskrittspartiet benytter enhver anledning til å stigmatisere det de kan, er ikke noe nytt. Men jeg er likevel overrasket over at min politikerkollega bruker Nettavisens selvvalgte overskrift til å kritisere meg, når jeg i samme artikkel i klare ordelag fordømmer imamens handling og kaller den en idiotisk opptreden.

Som politiker mener jeg at min jobb er å klargjøre mitt standpunkt i en sak. Jeg mener at jeg ikke kunne vært mer klar enn det jeg var da jeg ble spurt om det. Jeg begrunnet overfor journalisten hvorfor jeg ikke var i stand til å si om han bør kastes eller ikke siden jeg ikke satt i styret eller er med i ledelsen i Jamat. Men i forlengelsen antydet jeg samtidig at hvis jeg ble spurt, ville jeg gi et godt råd. Jeg mener av prinsipp at vi som politikere ikke skal løpe rundt og proklamere hvem som skal stå i en stilling og hvem som ikke skal. Det mener jeg bør avgjøres i de rette fora og av de som sitter i ansvarlige posisjoner. Vår jobb er å gi uttrykk for hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt. Avskjedigelser er personalsaker, som har en del juridiske forutsetninger som bør innfris.

Men jeg tror at Stenersen har lest denne artikkelen slik fanden leser bibelen. Fordi alt annet enn det som kan stigmatiseres er uinteressant for Oslo Frp?s leder. Fordi hele Fremskrittspartiets politikk hviler på å håne og stigmatisere annerledes tenkende og annerledes troende. Dette har vært og er Frp?s varemerke. Derfor er det til lite hjelp å moralisere over deres politikk. Men jeg mener likevel at en bystyrekollega burde holdt seg for god til å så tvil om mitt krystallklare standpunkt i denne saken.

Men jeg vil her også benytte meg av anledningen til minne Stenersen om at man må være prinsippfast i slike saker. Det har ikke Fremskrittspartiet vært. Når vi i fjor tok opp saken om Max Hermansen, som var lærer i osloskolen samtidig som han var talsmann for Pegida Norge, var det en helt annen holdning vi møtte. Fremskrittspartiet unnlot ikke bare å fordømme hans opptreden, de nærmest oppmuntret ham. Fremskrittspartiet prøvde ikke bare å blande seg inn i Utdanningsetatens personalsak i bystyret, de nærmest forlangte at han skulle stå i sin stilling. Derfor anser jeg ikke Fremskrittspartiet standpunkt i den saken som et prinsipp, men som et forsøk på å fiske i rørt vann. Jeg, i motsetning til dem, er klar i fordømmelsen av imamens handling.

Jeg håper at Frp slutter å kaste stein på andre når de selv sitter i glasshuset.Jeg håper også at de blir konsekvente i sin politikk og lar likhetsprinsippet være rådende selv når det kommer til ytringer og handlinger fra ytre høyre, slik som representanter i Pegida. Frp må slutte å gjøre forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.