NY VRI: «Morna, Jens», sa Frp-leder Siv Jensen under valgvaken i 2013. «Morna, Jensen», sier tidligere Frp-støttespiller Werner Wedel. Foto:Anita Arntzen / Dagbladet
NY VRI: «Morna, Jens», sa Frp-leder Siv Jensen under valgvaken i 2013. «Morna, Jensen», sier tidligere Frp-støttespiller Werner Wedel. Foto:Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Frp har sviktet velgerne sine

Svikter når velgerne deres trenger dem mest.

Meninger

Regjeringsdeltakelsen har bare vist oss én ting - partiet er milevis fra å levere til forventningene.

Vi er nå midt oppi en av de største sosiale krisene siden andre verdenskrig. Enorme mengder migranter tvinger seg på yttergrensene til EU og benytter alle midler for å nå fram til et bedre liv i et vestlig land. Migrantene med svært variert etnisk og nasjonal opprinnelse bruker tilsynelatende krigen i Syria som brekkstang for å nå dette målet. Tiden vil vise hvilket beskyttelsesbehov de i realiteten har.

I mellomtiden blør fellesskapet vårt penger. Da regjeringen nylig annonserte kuttene de ønsket å innføre - kunne vi føle krisen på nært hold. Som far med barn i en barnehage hvor ungene knapt kan være innendørs grunnet dårlig luft, er det trist å lese om nedprioriteringene. Samtidig kommer nye rapporter som ikke svarer til bildet vi har blitt presentert av media. Såkalte flyktninger som nekter gå av bussene fordi dem blir tvunget til å bo på den svenske landsbygda. På et idyllisk sted mange norske barnefamilier med dårlig råd bare kan drømme om å bli busset til for å feriere. I Norge har enkelte returnert til der de flyktet fra bare fordi de bare fikk grønne skoger - og ikke noe gull.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Per i dag er det i praksis helt åpent inn til Norge. Ingen blir bedt om å snu i døra. Det ble store diskusjoner da det ble vedtatt å ta imot 8000 flyktninger de neste tre årene. Det er mindre enn de som kom bare nå i oktober. Vi har ikke hørt et eneste ord fra regjeringen om hvor høyt taket er - når de må si at kapasiteten er sprengt og avvise folk ved grensen. Prognosene for antall migranter som er ventet i 2016 er allerede sekssifret. Selv om Petter Stordalens lommebok har ubegrenset plass, så har ikke hotellene hans det. Et sted må grensen gå.

Det er ikke bare penger vi blør. Samholdet og demokratiet sliter også. Nesten halvparten av landets stemmeberettigede satt hjemme på valgdagen i september. Asylboligene rundt i Norden brenner nesten like mye som kommentarfeltene, og blodtørsten finnes hos både dem som hater - og dem som hater haterne. Samfunnet polariseres til et nivå vi heller ikke har sett siden andre verdenskrig. Det kan fort bli stygt.

Mye har forandret seg siden Siv Jensen tok over lederstolen. Retorikken har blitt striglet og finpusset uten at folkedypet har gått i samme retning. Å «kalle en spade for en spade» er forbeholdt tomme valgløfter.

Hvor er Siv Jensens politisk ukorrekte kampanje for å få kommunene til å sabotere asylordningen? Den framsto som svært lite troverdig valgflesk, og ble nok skjøvet bort når den ikke ga klingende politisk mynt i partikassa.

Carl I. Hagen advarte mot at Frp skulle gå i regjering bare for å kjøre sorte biler og ha fine posisjoner. Mye tyder på at bekymringene hans var godt begrunnet. Og velgerne legger merke til det. Frp er blitt en del av den grå sosialdemokratiske kjøttdeigen. Som et ekstra hode på stortingstrollet er Frp nå bare enda en kuet stemme i tåkeheimen.

Før det svenske riksdagsvalget i 2014 besøkte Sverigedemokraterna Oslo. De ønsket samtidig å gå i samtaler med Frp, som var landets eneste parti med noenlunde tilsvarende politikk. Dette avviste Frp og ville knapt ta i svenskene med en ildtang. For et parti som har tilbrakt de siste tiårene badet i råtne tomater, var dette historieløst og uklokt. De seneste målingene viser at SD er Sveriges største parti, med en oppslutning tre ganger så stor som Frp. I et land med dobbelt så mange innbyggere. Frp er kanskje det eneste innvandringskritiske partiet i Europa som registrerer lavere oppslutning. Det er tvilsomt at dette skyldes at velgerne har blitt mer positive til innvandring.

Et av de sterkeste argumentene man kunne høre fra Frp-velgerne før valget i 2013 var at «nå er det jammen på tide at de får prøve seg i regjering». Det spørs om partiet har dette i minnet mens de har spilt fallitt og svikter i sitt viktigste øyeblikk. Det er jo nå dere skal skinne.

For finnes det en viktigere sak for Frp? Er svarte biler og lakrispiper så viktig for Frp at de må holde ut i regjeringskontorene til tross for tidenes asylnederlag? Det er fullstendig åpenbart for mange Frp-velgere at de bør trekke seg fra regjeringen hvis de skal beholde noen som helst form for troverdighet og selvrespekt. Dersom de ikke gjør det er et politisk skifte ikke utenkelig. Man skal ikke se bort fra at noen vil etablere et alternativ på den konservative høyresiden, som skviser Frp ned i avgrunnen slik MDG har gjort med SV.

Mens jeg skriver denne teksten dukker Siv opp på radioen. Finansministeren går ut og maner til tiltak som vil gi «et signal om at Norge ikke er det mest attraktive landet». Siv nevner ingenting konkret, og mens vi venter i spenning - kan jeg komme med et forslag i ekte Frp-ånd?

Norge er verdensmestere i dugnad. Et godt forslag er derfor arbeidsplikt for alle asylsøkere. Kommer du til Norge har vi mer enn nok av vår sagnomsuste og sosialdemokratiske dugnadsånd å by på. Hardt arbeid, potetkosthold, nøktern husly i brakkeby og beskyttelse mot bomber og kuler.

Begrenset bevegelsesfrihet av hensyn til rikets sikkerhet. Da får vi balansert regnskapet og kanskje verdens reneste infrastruktur. Kanskje vi til og med kan få ferdigstilt E18 vestover eller strukket jernbanen vår helt til Kirkenes? Og det på et budsjett som for en gangs skyld ikke skjemmer ut de involverte.

Om noe, så er i hvert fall ryktet om arbeidsplikt nok til å avskrekke dem som kommer med uærlige hensikter. Det skal ikke forundre meg om dette hadde vært et forslag Frp kunne kommet med da de satt i opposisjon. Og det er det som er så skuffende med Frp etter at de begynte å kjøre svarte biler. De er blitt en del av stortingstrollet som motvillig sitter og tyller i seg innvandringsgrøt.

Norge trenger en askeladd, slik de har fått i Sverige. En Åkesson. En fryktløs og uselvisk guttevalp av folket som våger seg inn i hulen til trollet og utfordrer det. For når magen er full og smerter som verst fra all grøten, er det trollets dumskap og arroganse som snitter vommen.

Misnøyen er stor hos mange av dem som satte sin lit til det eneste partiet på Stortinget med kaldt hode.

Men Frp har sviktet velgerne sine, og jeg tror årets lokalvalg var en forsmak på straffen som kommer om to år.

Morna, Jensen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook