Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer

Bompenger

Frp må forklare oss hvorfor vi har bompenger i Norge

Demonstrasjonene på Nord-Jæren bør tvinge Frp til å være ærlig om partiets samferdselspolitikk.

Kommentar

I Norge bygger vi vei og bane for helt avsindige summer. Nasjonal transportplan (NTP) legger opp til at staten skal bruke over tusen milliarder kroner på samferdselsprosjekter de neste åra.

Fergefri E39 er illustrerende for ambisjonsnivået: Prosjektet vil ta 30 år å ferdigstille og koste over 340 milliarder kroner. Bare planleggingen av fjordkryssinger på strekningen har hittil kostet Statens vegvesen 1,2 milliarder kroner. Norsk samferdselspolitikk er gigantomani satt i system.

Men også i storbyene er det satt igang enorme utbedringer av infrastrukturen. Et mye omtalt eksempel er «Bymiljøpakken» på Nord-Jæren. Den er på 30 milliarder kroner, og inneholder flere strekninger med firefelts vei på E39, tre store bussveier, samt sykkelstier mellom Stavanger, Sandnes og Forus.

Målet er å sikre bedre kollektivtransport, flere alternativer til bilen (sykkel og gange), samt større kapasitet på veiene.

Mest kjent er den likevel for den aggressive motstanden mot deler av finansieringskilden: 38 nye bompengestasjoner. Over en periode på femten år skal det hentes inn 25 milliarder kroner til bygging og drift av herligheten.

Det har skapt et vanvittig rabalder i fylket, som foreløpig har toppet seg med at ordføreren i Stavanger er blitt kalt «en jævla hore» og bompengesjefen truet på livet. Dagsrevyens seere på tirsdag fikk se hvor sterke følelser som er i sving, da en demonstrant uttalte at rushtidsavgiften på 32,5 kroner per passering nesten er som «å bli voldtatt av staten.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av nasjonale myndigheter vil hun og de andre demonstrantene heller ha mer penger, slik at nye og bedre veier ikke behøver koste dem noe mer enn i dag.

Det er en dårlig idé. Køprising, eller rushtidsavgift, er den beste måten å redusere biltrafikken og køtiden på. Ved innføring av avgiften i Stockholm sank trafikken med over 20 prosent. I Bergen ble køtiden halvert. Demonstrantene bør heller ta til orde for at firefelts motorveier skrotes fra planene i bytte mot lavere bompengesatser. Større veier fører bare til mer trafikk og lengre køer.

Avgiften er også et nyttig verktøy i arbeidet med å gjøre byer grønnere, smartere og mindre bilbasert. Det svir selvfølgelig på steder der bilkulturen nærmest er amerikanisert, men overgangen til lavere utslipp fra trafikken er helt nødvendig selv om det smerter. Køprising er et plaster på såret i den forstand at avgiften finansierer gode alternativer til bilen.

Det kritikerne skal få rett i er at bompenger er usosialt fordi avgiften er flat og lik for fattig og rik. Men hvis man vil gjøre fordelingen av goder mer rettferdig, er det ikke veiavgifter man bør begynne med. Hvis vi kan bruke bompenger til å forbedre trafikken og klimaet, bør vi gjøre det. Pengene får økonomiens slitere få igjen andre steder.

Det er heller ikke lett å komme utenom bompenger. Slik planen er nå skal pengene hostes opp gjennom et spleiselag mellom staten og de berørte kommunene. Dersom man på lokalt plan stiller opp med en viss sum, utløser det et større statlig bidrag, gitt at man også oppfyller Stortingets kriterier om for eksempel nullvisjon for vekst i biltrafikken. Dersom man på Nord-Jæren stiller med sitt, får de 11 milliarder kroner fra Nasjonal transportplan.

Hvordan kommunene finner pengene spiller ingen rolle for verken Stortinget eller Ketil Solvik-Olsen, men ettersom det er snakk om enorme summer har kommunen bare tre valg: Store kutt i kommunale budsjetter, økt skatteinnkreving lokalt, eller mer bompenger.

I realiteten er imidlertid to av dem uaktuelle. Fordi så store kutt i kommunale budsjetter trolig ikke lar seg gjennomføre, og fordi man på lokalt plan bare har begrensede muligheter til å skattlegge innbyggerne som man vil, står bompenger igjen som det eneste reelle alternativet. Ingen bompenger, ingen utbedringer.

Utallige politikere på både lokalt og nasjonalt plan har i årevis blitt stilt overfor det samme dilemmaet. Bompenger er en forhatt avgift for en del av befolkningen, men når alternativet er at man ikke bygger ut i nærheten like mye som man ønsker, har det vært et levelig kompromiss for samtlige partier som har sittet med makta de siste tjue åra.

Derfor er det aldri blitt betalt så mye bompenger i Norge som nå. Med Fremskrittspartiet i finansdepartementet og Ketil Solvik-Olsen som samferdselsminister kreves det inn over 10 milliarder bompenge-kroner i året.

Med tanke på Frps høylytte motstand mot bompenger, samt partiets mange løfter og garantier for at de skal forsvinne, er hykleriet smertefult å være vitne til. Etter fem år i statsråd har Frp og Solvik-Olsen like stort eierskap og ansvar for bompengene som alle andre partier.

Som Bergensavisen skrev på lederplass tidligere denne uka: Dersom partiets politikere ikke er villig til å innrømme ansvar for dagens kompromiss, samt forsvare det, får de rydde pulten og forlate regjeringen. Frp kan ikke love velgerne å fjerne bompengene samtidig som de finansierer mil eller mil med vei med samme avgift. All den tid partiet har makt til å gjøre noe med finansieringsmodellen, men heller velger å prioritere andre formål, kan det heller ikke slippe unna med å føre velgerne bak lyset ved å si at de skal gjøre noe med det.

Et ærlig Frp vil imidlertid ikke gjøre situasjonen noe annerledes for sinte demonstranter på Nord-Jæren. Men at også Fremskrittspartiet begynte å forklare folk hvordan og hvorfor køprising er bra og nødvendig, ville vært bra for landet.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 05.09.2013 UENIGE: Stortingsrepresentantene Per Sanberg, Frp og Nikolai Astrup, Høyre, var enige om at det offentlige må finansiere mer i Norske veier, men hvordan denne finansieringsmodellen skal se ut, ble de ikke enige om. Video: DBTV Vis mer