SISTE SKRIK:  Siv Jensens utbrudd valgnatta lovet mer enn hun kunne holde. Siden har hun snakket med innestemme. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
SISTE SKRIK: Siv Jensens utbrudd valgnatta lovet mer enn hun kunne holde. Siden har hun snakket med innestemme. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Frp på kunstgress

Frp har skuffet i regjering. Partiet er til forveksling lik alle andre, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Forventningene var høye. Etter 40 år i opposisjon skulle partiet som har næret seg på anti-politikk og utenforskap inn i de ansvarliges rekker. Det var selvfølgelig dem som likte tanken på at politikkens siste opposisjonelle skulle strigles av skreddersømøkonomene og holdes i tømme av Høyre, men det var ikke fritt for at flere enn deres velgere håpet det ikke ville skje. At partiet faktisk ville røske opp i den brede konsensusen i norsk politikk og skape litt røre.

Det startet lovende valgnatta med Siv Jensens friske uparlamentariske utbrudd; morna, Jens! Men den som trodde det var et forvarsel om en utagerende politikk, tok feil. Det viste seg å være siste skrik.

Siden har Jensen og hennes statsråder snakket med innestemme og forbløffende raskt lært seg å svare politisk korrekt når de blir konfrontert med tidligere utsagn. Nei, det er aldri voldtektsofferets skyld. Fartsgrensen er til for å holdes. Forebygging er viktig for å hindre ungdom i å bli ranere. Datalagring er et nyttig verktøy. Bønder er gode å ha. Og Norge har verdens beste embetsverk.

Siv Jensens statsbudsjett var så pent at opposisjonen måtte nøye seg med å advare om at det kom til å bli styggere.

Så, har virkelig Frp unngått SV-fella mange spådde partiet ville gå i, simpelthen ved å innordne seg Høyres politikk først som sist i stedet for å ta omveien om plenen? Som Erna Solberg sa på sin avsluttende pressekonferanse før jul, dette kunne jeg også sagt for et år sida. Det er hva Høyre arbeidet for i opposisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inntil videre har ingen Frp-ere stilt seg på plenen, selv om Per Sandberg har meldt seg som gartner. I stedet har Frp tatt med plenen inn i Stortinget. Når Frp-statsråder blir utfordret på standpunkter de tidligere har vært mot, som for eksempel innføring av datalagringsdirektivet, minner de om at partiet fikk 16,3 prosent og dermed ikke kan få gjennomslag for all sin politikk.

Godmodig lar de seg erte om bomringer. Mannen som ei uke før valget garanterte slutten på bomringer med Frp i regjering, Bård Hoksrud, er nå statssekretær i Samferdselsdepartementet. Han ler hjertelig når TV2s «bomometer» viser at staten har innkassert over en milliard kroner siden de overtok makta.

16,3 er blitt Frp's plen, en politisk astroturf som unnskylder den massive faneflukten fra gamle standpunkter. Hensikten med astroturf er å omgå kostnadene ved ekte vare. Det brukes også i dørmatter som effektivt skraper av skitt og søle og enkelt kan spyles rene.

Dette synes som en mer spiselig plan for denne regjeringens største partner enn SVs demonstrative indre opposisjon, men kan likevel minne om Kristin Halvorsens bommert da hun som finansminister oppfordret til boikott av israelske appelsiner, men bedyret at det var i egenskap av partileder. Hun innså raskt at hun som statsråd ikke kunne fronte partiets kontroversielle standpunkt i strid med regjeringens politikk. Erna Solberg tar Frp's markeringer tilsynelatende med knusende ro. Hun sier hun selvfølgelig respekterer at Frp står for sitt program, selv om det ikke er regjeringens.

Det går likevel en grense for hvor lenge Frp kan erklære seg 16,3 prosent ansvarlig for regjeringens arbeid når det passer dem, før det framstår som utydelig og illojalt. En mindretallsregjering er nødt til å inngå kompromisser, ikke minst med Venstre og KrF. Alle har for eksempel skjønt at helseministeren har problemer med å forsvare reservasjonsrett for fastleger, men gjør det beste ut av et dårlig vedtak.

Beslutninger innad i regjeringen derimot må begge partier og hele regjeringen stå bak 100 prosent. Stortinget anerkjenner ikke at enkelte statsråder er ansvarlig for en mindre prosentandel. Riktignok er regjeringen fan av privatisering, men privat politikk er ikke lønnsomt i lengden.

Trolig vil den forståelsen synke inn når regjeringen legger fram sitt første egne budsjett, men innen den tid skal Frp velge en ny nestleder som skal erstatte Per Sandberg. Det vil teste om partiet står fullt bak regjeringsprosjektet, eller vil etablere en indre plen.

Frp-statsråder har ærlig innrømmet at de for første gang opplever å ha reell makt og innflytelse, og at det er bedre enn å stå og rope i opposisjon. Det er den samme erkjennelsen SV kom til, men som verken velgere eller mediene delte. Spørsmålet er om Frp tåler den slitasjen.

Det hadde vært spennende med et Frp som var Frp også i regjering. Det ville testet noen sannheter og satt politikken på prøve. I stedet avslører Frp at politikkens tyngdekraft og realiteter bringer dem ned til jorda.