FRP-LEDER: Siv Jensen har flagget at hun er motstander av norsk medlemskap. Foto: NTB / Scanpix
FRP-LEDER: Siv Jensen har flagget at hun er motstander av norsk medlemskap. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Frp-Sivs nei til EU

Kuvendingen bør tolkes i lys av Brexit.

Meninger

Fremskrittspartiet ønsker som kjent å appellere til «folk flest» og har vært flinke til det i alle år. Fra observatørhold har det ofte blitt beskrevet som at partiledelsen i ethvert spørsmål fukter fingeren og kjenner etter hvor vinden blåser. Metoden forklarer også partiets positive holdning til folkeavstemninger generelt. I mange år har det blåst en kraftig nei-vind i Norge. Målingene viser nokså stabilt at om lag 70 prosent av de spurte er mot norsk medlemskap. Slik har det ikke alltid vært. Forut for folkeavstemningene om medlemskap i 1972 og i 1994 var befolkningen delt på midten. Riktignok ble det nei-flertall i begge avstemninger, men det var spennende til siste slutt. Så spennende at meningsmålingsinstitutter ble beskyldt for å tukle med tallene for å påvirke opinionen.

Før den siste folkeavstemningen anbefalte tidligere partiformann Carl I. Hagen partiets landsmøte å si ja til EU-medlemskap, men understreket at man ville overlate til folket å avgjøre spørsmålet. Selv var han 55 prosent for og 45 prosent mot. Signalet var at Frp hadde rom for både ja- og neifolk. Arbeiderpartiet, som gikk aktivt inn for medlemskap, led stort etter den første EF-kampen og tillot derfor fraksjonen Sosialdemokrater mot EU (SME) foran den andre avstemningen.

Etter over 20 års erfaring med EØS-avtalen er ikke medlemskapsspørsmålet aktuelt i Norge. Avtalen har sikret den markedsadgangen som norsk næringsliv trenger, og «folk flest» bryr seg mindre om husmannsstatusen så lenge økonomien og reallønnsutviklingen er god. Det er med andre ord mindre risikabelt å tone flagg i 2016 enn det var i 1994, da Siv Jensen stemte for norsk medlemskap. Hun har altså snudd. Det er en ærlig sak. Vi kan ikke klandre en politiker som lytter til folkemeningen i dette og i andre spørsmål.

Men det er viktig å tolke kuvendingen i lys av britenes nei. I Storbritannia har det høyreorienterte UKIP-partiet og dets leder Nigel Farage ledet an i nei-kampanjen, i godt selskap med konservative toryer. Britisk EU-motstand er annerledes enn den norske. Der ønsker næringslivseliten friere tøyler fra Brussel, blant annet i arbeidslivs- og sosialpolitikken, samtidig som motstanden mot innvandring har stått sentralt blant «folk flest». Markedsliberalisme og innvandringsmotstand er merkevarer for Frp. Det har gjort partiet stort og etter hvert til et regjeringsparti. Men det betyr ikke at partiet utøver politikk til beste for «folk flest».