(Dagbladet): - Hvis man bruker ordet «falske nyheter» om vinklinger man ikke liker, da tror jeg ikke folk vet hva de skal forholde seg til, sier Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert i presseetikk.
I slutten av januar beskyldte Frps innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari TV 2 og andre norske medier for å ha blitt de største produsentene av «falske nyheter» i tidsskriftet Minervanett. Dette gjorde han også i NRK Kulturnytt 7. februar.
Som Dagbladet tidligere har omtalt så ble begrepet «falske nyheter», ifølge medieovervåkingsverktøyet Retriever, brukt 24 ganger i norske medier i 2014. I 2015 bare ni ganger, men i 2016, og ikke overraskende i takt med Brexit og innsettelsen av USAs nye president, Donald Trump, eksploderte bruken. 169 ganger nevnes falske nyheter i fjor, og bare hittil i år langt over 200 ganger.
- Mislik vinklinger
Trump kaller ofte nyheter som er kritiske mot ham selv for «fake news», mens hans egen administrasjonen kommer med «alternative fakta».
- Ingen norske, etablerte og redaktørstyrte medier bringer bevisst fram falske nyheter. Det er forskjell på en skarp vinkel og falske nyheter. Mislik vinklinger, men kjemp mot falske nyheter, oppfordret Høyres kulturpolitiske talsmann Kårstein Løvaas overfor Dagbladet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger