Frps forakt for fagkompetanse

Kulturpolitikk: Gjennom media lanseres «Det kultiverte mennesket» som Frps hovedfiende foran stortingsvalget 2009. «Det kultiverte mennesket» presenteres som «kultureliten» og settes opp mot «folk flest» som i barbariet mot sivilisasjonen.

Fagkompetanse presenteres som den nye folkefienden, og Frp har påtatt seg å eliminere skillet mellom lærd og ulærd. Her til lands er vi alle like, vi kan like mye, og om vi ikke kan noe om et felt, er det likevel vi som skal bestemme. Fordi vi er det store sluket, markedet som alle skal tilfredsstille.

Den forakten for fagkompetanse som kulturpolitisk talsmann i Frp, Ulf Erik Knudsen gir uttrykk for, er for meg uforståelig. Utdannelse er nødvendig for å utvikle gode fagfolk, og utdannelse er nødvendig for kritisk tenkning omkring hvert enkelt fagfelt. Utdannelse er også viktig for å utvikle samtaleformer og siviliserte måter å kunne være sammen med andre mennesker på.

I motsetning til Frp sine talsmenn for kultur, tar ikke fagfolkene innenfor kunstfagene utgangspunkt i seg selv og sin egen smak når de tenker omkring kunst og kultur. Demokrati handler om at man også ønsker å gi plass til det man ikke liker. Som fagperson ser man på alle uttrykk innenfor sitt fag som en del av fagfeltets utvikling. Man løfter også blikket og ser etter kvaliteter som ikke har med personlig smak å gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frp mener kunstnere bør lage det som folk vil betale for. Er denne tankegangen også utgangspunktet for hvordan Frp danner sin politikk? Er det salgsvennlighet som former Frp sitt program? Handler politikk og kunstfeltet om shopping?

Hva om folk vil ha noe nytt? Hva om de ikke vet hva de vil ha før de ser det? Hva om folk vil ha politikere og kunstnere som har kompetanse innenfor politikk og kunstfeltet? Å fôre folk flest med det de vil ha, handler om å tilfredsstille massene. Frp behandler folk flest som utålmodige horekunder som hele tiden skal kunne shoppe seg til tilfredshet. Kunstens oppgave er å skape, ikke tilfredsstille eller svare på massenes ønsker. Kunstnerne er ikke folkets tjenere.

Flere politikere fra Frp påstår at kunstnere har sugerør ned i statskassa. Men faktum er at det ikke ligger et eneste fullført regnstykke til grunn for påstanden om at kunstnere totalt sett er en utgift på statsbudsjettet. Frp, Ulf Erik Knudsen og Siv Jensen har faktisk ikke sett på hva slags inntekter kunstnere bidrar med, og som tilbakeføres til statskassen. Utgifter må jo settes opp mot inntekter. Hva om det er slik at de kronene staten investerer i det profesjonelle kunstfeltet er lønnsomme investeringer? Er det ikke da dårlig næringsvett å ville redusere midlene til kunst og kulturfeltet på statsbudsjettet?

Og bare som et apropos: Mener Frp at det kun er politikere i det partiet med flest stemmer ved stortingsvalget 2009 som skal få statslønn? Skal opposisjonen og deres politikere som markedet ikke ville ha, drive politikk på hobbybasis uten lønn?

Særegne uttrykk og mindretallets mange og varierte meninger er vesentlig om man ønsker ett reelt demokrati med bredde innenfor uttrykksfriheten. Det er flertallets oppgave å sørge for at mindretallet får spillerom. Fordi verden bør bestå av alt det folk flest ikke liker også. Frp’s kamp mot kunnskap og fagkompetanse er en kamp mot mangfold, aktivitet og utvikling.

Før eller senere går folk lei. Folk vil reise lenger enn til månen, de vil søke kunnskap og de vil ha utfordringer. Sånn er det bare.