FARLIG RETORIKK: - Muslimer er ikke en folkegruppe, de er mange. Det er Per-Willy Amundsens retorikk som gjør dem til én folkegruppe, skriver kronikkforfatter Lars Gule. På bildet møtes Hadia Tajik og Amundsen til debatt i Dagbladets valgbod forrige høst. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FARLIG RETORIKK: - Muslimer er ikke en folkegruppe, de er mange. Det er Per-Willy Amundsens retorikk som gjør dem til én folkegruppe, skriver kronikkforfatter Lars Gule. På bildet møtes Hadia Tajik og Amundsen til debatt i Dagbladets valgbod forrige høst. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Moralsk ansvar:

Frp's krenkende retorikk

Å uttrykke hat, hets, rasisme og islamofobi kan få handlingskonsekvenser.

Meninger

Et stadig fokus, særlig fra sentrale politikere, på muslimer som en gruppe det «bare» er knyttet problemer til, bidrar til stigmatisering. Slik negativ karakterisering og brennemerking bereder grunnen for diskriminerende holdninger og praksiser. I verste fall kan det føre til vold.

Førsteamanuensis Lars Gule. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Førsteamanuensis Lars Gule. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

Vi vet at det er sammenheng mellom ord og handling. Vi bruker ord for å påvirke, for å endre politikken, for å få folk til å demonstrere, gi penger, resirkulere søppel, kjøre forsiktig … Derfor kan også ytret hat, hets, rasisme og islamofobi få handlingskonsekvenser. Og det er derfor vi alle har ansvar for det vi ytrer.

Når Per-Willy Amundsen forsvarer sitt Facebook-utspill om å stanse innvandringen fra muslimske land (i Aftenposten og Nettavisen), avviser han et slikt ansvar ved å henvise til det han mener er fakta. Han påstår at «folkevandringen til Europa skaper synlige problemer over hele kontinentet. Vi vet at den mangler sikkerhetsmessig, økonomisk og verdimessig bærekraft. Alt dette bør være godt dokumentert.»

Men dette er ikke entydig og godt dokumentert. Det er kontroversielt og det striden står om. Som justisminister sa Amundsen selv, nettopp i forbindelse med en islamistisk terroraksjon, at Norge er et trygt land.

Personer fra muslimske land representerer mange forskjellige sosiale, økonomiske, kulturelle og verdimessige bakgrunner. Å behandle alle på bakgrunn av ett felleskriterium – opprinnelse i et muslimsk land – er meningsløst. Men det er det Amundsen argumenterer for, og han vil stenge muslimer ute fra Norge.

Muslimer er ikke en folkegruppe, de er mange. Det er Amundsens retorikk som gjør dem til én folkegruppe.

Han leverer med sin retorikk det perfekte eksemplet på kulturrasisme eller neorasisme. Ved å vise til «det muslimske» som problemet, blir alle muslimer støpt i én form som om de skulle være en folkegruppe (eller «rase») med negative karakteregenskaper.

Det er derfor forslaget om begrensing av innvandring også blir et ekko av jødeparagrafen i tidligere tiders grunnlov. For jøder er også en sammensatt folkegruppe – med en rekke etniske innslag, ikke noen homogen gruppe. Eidsvollsfedrene trodde jøder utgjorde et homogent folk med negative egenskaper, i tråd med antisemittiske forestillinger.

Ved å konstruere en liknende gruppe – «alle muslimer» – gjennom grove forenklinger, går Amundsen i fotsporene til dem som hevder at sikkerhetsmessige, økonomiske og verdimessige problemer kan tilskrives en «folke»gruppe, muslimene.

Muslimer som muslimer trenger ikke særskilt vern i muslimske land. Men mange personer fra disse landene kan trenge det, ikke minst på grunn av den undertrykkelse de utsettes for. For det er utvilsomt slik at folk utsettes for forfølgelse i mange land, muslimske, hinduistiske og kristne, og noen ganger blir overgrepene legitimert av religionen.

Amundsen viser til at hans Facebook-posting var et tilsvar til det han kaller mitt «uanstendige og fornærmende forsøk til å koble Frp til terroristen på sjuårsdagen for angrepet mot AUF og regjeringskvartalet».

Men dette er Amundsens tolkning av min Facebook-kommentar. Jeg skrev at vi alle har et ansvar for å konfrontere hatet og hetsen på Internett, men at noen har et større ansvar enn andre fordi de står dem som sprer hat og hets politisk nærmere enn de fleste. Som når muslimer flest og særlig muslimske religiøse ledere har et større ansvar enn ikke-muslimer for å ta avstand fra dem som (mis)bruker islam til å legitimere vold og terror.

Derfor har også Frp et særlig ansvar, ikke juridisk, men politisk og moralsk, for å ta avstand fra den typen retorikk, hat, hets og rasisme som motiverte Anders Behring Breivik.

Det er heller ikke jeg eller andre som går «langt i å klistre terrorhandlingene til Frp.» Det var det Breivik selv som gjorde. For han var medlem av Frp i noen år, og han var motivert av en innvandringsfiendtlig politikk som vi også finner i Frp.

Han ville ha slutt på innvandringen fra muslimske land(!), han ville bevare «norske verdier», han ønsket ikke globalisering, oppfattet Arbeiderpartiet som forrædere osv. Og han var åpenbart inspirert av hatefull, hetsende og islamofob retorikk.

Selv om han ikke var medlem da han gjennomførte sin terror, hadde han relativt kort tid i forveien forsøkt å bygge bru mellom Document.no – et nettsted han mente er viktig og som også har en islamfiendtlig agenda (pluss hat, hets og rasisme i kommentarfeltet) – og Frp – et parti han altså ønsket å støtte.

Selv om Breivik alene forårsaket terroren og alene var juridisk ansvarlig, finnes det likevel også et politisk og moralsk ansvar. For ingen handler ut fra tomme intet, men alltid i en kontekst. Denne konteksten kan inspirere, motivere eller stimulere til handlinger.

Og i konteksten til Brevik, og de som serverer hat og trusler mot AUF-ere fra Utøya, inngår (ikke bare, men) også en del Frp-eres retorikk – om snikislamisering, «Drøm fra Disneyland», krav om deportering av romfolk, uttrykt vilje til å sette menneskerettighetene til side og suspendere asylinstituttet, og implisitte forræderi-beskyldning mot Arbeiderpartiet og «venstresiden».

Derfor har Frp-ere også moralsk og politisk ansvar for å ta et oppgjør, ikke minst i egne rekker, med et språk som stigmatiserer, diskriminerer eller på annen måte krenker menneskeverdet. Man kunne begynne med å slette hat, hets, rasisme og islamofobi – og personangrep – fra egne Facebook-sider!

For det er bare gjennom et ikke-krenkende språk, med respekt for alles grunnleggende rettigheter, vi kan føre en anstendig debatt om asyl- og flyktningpolitikk, innvandring og migrasjon.

Da kan man også argumentere nyansert for at folkevandring fra muslimske land bør opphøre og seriøst diskutere push- og pull-faktorer. Da handler det om hvordan vi skal skape global utjevning og integrering, og hvor mye skal vi bruke på hjelp så det monner i nærområdene. Når Amundsen og Frp kommer med seriøse bidrag på disse områdene, og i et språk som ikke stigmatiserer og krenker, kan diskusjonen bli konstruktiv.