Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Ungdomskriminalitet

Frp's politikk vil ødelegge samfunnet

Istedenfor å skape større forskjeller og istedenfor å straffe barn og ungdom, må vi støtte, bidra og løfte opp. Gi folk muligheter. Ikke frata dem det lille de har.

IKKE LØSNINGEN: Selvsagt trengs det konsekvenser når det begås kriminalitet, men å tvangsplassere barn under 15 år er ikke løsningen. Man bør satse på mer forebyggende arbeid, gjerne fra barneskoleåra, skriver innsenderne. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
IKKE LØSNINGEN: Selvsagt trengs det konsekvenser når det begås kriminalitet, men å tvangsplassere barn under 15 år er ikke løsningen. Man bør satse på mer forebyggende arbeid, gjerne fra barneskoleåra, skriver innsenderne. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Anne Karine Nordengen
Anne Karine Nordengen Vis mer

Flere unge med utfordrende atferd kommer fra lavinntektsfamilier, derfor kan de stå i fare for å bli lokket inn i kriminelle miljøer der det er lettjente penger.

Frp foreslår nå å ansvarliggjøre foreldrene til disse ungdommene. Det spekuleres på om det kan være snakk om en økonomisk ansvarliggjøring.

Lajal Janet Ayoub
Lajal Janet Ayoub Vis mer

Ved å straffe familiene på denne måten skaper vi mer fattigdom, som igjen kan skape mer kriminalitet. En slik politikk bidrar til at mange får enda større mistillit til politiet, systemet og samfunnet. Vi trenger heller et bedre hjelpeapparat.

Nylig kunne vi lese at Frp vil senke den kriminelle lavalderen i Norge fra 15 år til 14 år.

Det er per i dag åtte ungdomsplasser i fengsler, fire plasser på Eidsvoll og fire plasser i Bergen. Mangelen på ungdomsplasser fører til at ungdom under 18 år blir plassert i fengsel med voksne kriminelle, som er dømt til tosifrede år i fengsel. Dette er bekreftet av foreldre. En av foreldrene forteller at sønnen satt fengslet på Ullersmo med voksne kriminelle, da han var 16 år gammel.

Å plassere ungdom utenom ungdomsfengsler, bidrar ikke til avkriminalisering. Ungdomsfengslene er bedre egnet til denne oppgaven fordi de har de nødvendige ressursene samt at ungdommene blir observert slik at de ikke utveksler «kriminelle erfaringer».

I tillegg er det å straffe barn mellom 10 og 14 år med en institusjonsplassering, et direkte overgrep. Det er ikke forebyggende på noen måte. Ta Bastøy på 1900-tallet som lærdom.

På begynnelsen av 1800-tallet, ble unge kriminelle plassert i fengsel med voksne på Akershus festning. Seinere ble det protestert mot at unge lovbrytere ble fengslet sammen med hardbarkede kriminelle, fordi de ble lært opp til å utføre verre kriminalitet. Man innså at denne praksisen hadde en stor negativ påvirkning, både for ungdommene og på samfunnet.

Selvsagt trengs det konsekvenser når det begås kriminalitet, men å tvangsplassere barn under 15 år er ikke løsningen. Man bør satse på mer forebyggende arbeid, gjerne fra barneskoleåra. Vi trenger flere ressurser i form av folk som er utdannet innen atferd inn på barneskolene.

Slik samfunnet er i dag, er det ikke nok ressurser på skolene til unge som trenger ekstra oppfølging. Noen elever blir i dag tatt ut av klassen på grunn av sin atferd, og tilbringer dagen sin med ufaglærte assistenter. Dette medfører at barna blir hengende etter, både faglig og sosialt. For å løse dette problemet burde skolene og det lokale barnevernet ha tettere samarbeid, og terskelen for å melde ifra til barnevernet bør bli lavere.

På ungdomsskole- og videregåendeskolenivå trenger vi enda flere ressurser til blant annet miljøarbeidere.

Hensikten med Oslostandarden for samarbeid om gjennomføring av videregående skole, er å sikre oppfølging av ungdom mellom 15 til 21 år som er helt uten opplæring/arbeid, eller som står i fare for å droppe ut av opplæring. I Oslo er Oppfølgingstjenesten (OT) lokalisert som førstelinjetjeneste på alle grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler. På hvert Nav kontor skal det være én ungdomskontakt for OT. I tillegg skal det være minst én OT-kontakt i hver bydel. Det er bydelene selv som bestemme hvor OT-kontakten skal plasseres.

For å gjøre denne avtalen bedre, bør man heller ha én OT-kontakt på alle grunnskoler med ungdomstrinn og på alle videregående skoler. Slik vil man kunne hjelpe ungdommer som henger etter faglig eller sliter med motivasjon til å fullføre skolegangen. Man bør også tilby praksisarbeid under utdanning på ungdomsskolenivå.

Elever har ulike behov. Å tenke at det finnes en standardløsning som passer alle, er naivt. Dersom vi ikke tilbyr ungdommene hjelp tidlig nok, vil de som trenger det mest, bli hengende etter faglig og sosialt. Løpet vil da være kjørt og veien til kriminalitet kan være kort.

OT-kontaktene sliter i dag med antall ungdommer de skal følge opp, blant annet elevene som har falt ut av videregående skole. I mange tilfeller får ungdommen tilsendt noen e-poster som eneste oppfølging. Slik kan vi ikke ha det. Vi trenger er et sterkere oppfølgingsteam og det helst i en mye tidligere fase.

Vi etterspør flere erfaringskonsulenter i samarbeid med fagpersoner og mentorer som over lengre perioder kan jobbe i team, gjerne i form av et komplett exit-program med tiltak og veiledning i flere år fram i tid.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!