VILLE SI NEI TIL ASYLSAMTALER: Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde (Frp) hadde mange med seg, men ble nedstemt. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.
VILLE SI NEI TIL ASYLSAMTALER: Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde (Frp) hadde mange med seg, men ble nedstemt. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.Vis mer

Frp's rå asylspill

Frp skaper kaos på Stortinget og herser med statsministeren. Nå legger de regjeringsdeltakelsen i potten for å viljen sin.

Kommentar

Partikulturen i de to regjeringspartiene Frp og Høyre kunne ikke vært mer forskjellig. I Frp´s stortingsgruppe snakkes det gjerne i caps lock, i Høyre brukes som regel langt mer stillferdige typer, i alle fall utad. Men Frps framferd provoserer regjeringspartneren stadig oftere. Slik også denne uka. Frp lager politisk spill ut av en stor krise.

Erna Solberg liker ikke dette. I hennes parti brukes nå ord som «anarki» og «null ledelse» om Frp. Det er Siv Jensens problem, men til sjuende og sist er det statsministerens problem. Når vil hun ta grep? Torsdagens debatt på NRK var en farse. Statsministeren sto parkert på sidelinja, mens Jonas Gahr Støre, Knut Arild Hareide og Siv Jensen gjøv løs på hverandre om asylsaken.

Statsministerens redegjørelse om flyktningsituasjonen i oktober, der hun tok til orde for en politisk dugnad, var vedtatt i Høyre/Frp-regjeringen. Mandag denne uka var alle partiene på Stortinget klare til å ta fatt på den store samtalen om asylregninga, etter invitasjon fra de parlamentariske lederne i Høyre og Frp. Regjeringen trodde alle var klare. Men nei. Frp´s stortingsgruppe godtok ikke å starte samtaler. Det måtte gruppebehandles. Frp, med Per Sandberg i spissen, signaliserte at de ikke var interessert i noen bred enighet, med mindre de fikk fullt gjennomslag for sine innstramminger. Først onsdag kveld ble Frps gruppe enige, mot et stort mindretall bestående av blant andre Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, om at parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik kunne gå i samtaler med de andre partiene. Partiet har omsider landet på at de vil søke flertall, men ikke nødvendigvis et bredt forlik. De to parlamentariske lederne skal dessuten jobbe ut en liste med konkrete og forsterkede asylinnstramminger. Det Siv Jensen og Erna Solberg leverte, holdt altså ikke mål for Frp´s stortingsgruppe. Høyre godtar å bli herset med av de mest innvandringskritiske Frp-erne, og det sier litt om hvor langt de strekker seg for å holde laget samlet. I motsetning til Høyre, legger de tre andre borgerlige partiene lite imellom når de kritiserer hverandre. Stemningen er anspent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Omsider er det blitt klart fra Frp´s side at de vil forhandle med KrF og Venstre først, og om det ikke lykkes, vil de forhandle med andre partier, som i praksis betyr Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Nå sier alle parter at de vil være med på innstramminger. Selv KrF og Venstre er villige til å gå langt utenfor sine egne program. Samtidig vil de gi Frp motstand og kritisere dem for at regjeringen ikke har satt ut i livet alle de innstrammingstiltakene det alt er enighet om. De vil også forsøke å få inn punkter om bedre mottak, integrering, effektivisering, FN-finansiering og dialog med andre land.

Stadig flere sentrale Frp-ere sier høyt at regjeringsdeltakelsen ligger i potten. Det spisser seg til. Enten får Frp gjennomslag for «sterke innstramminger», eller så ryker det. En kilde i regjeringsapparatet anslår sjansen for 50/50 om han sitter i stolen sin etter nyttår. Vedkommende sier det med en viss begeistring, og mener dilemmaet viser at Frp nå sitter med gode kort. Frp opplever at vinden har snudd og at flere velgerne er opptatt av å stramme til. Mange av partiets kjernevelgere presser dem nå. Det spekuleres i at årsaken til at en del Frp-ere helst vil forhandle med asylliberale KrF og Venstre og unngå et bredt forlik med Ap, er at de da kan bryte ut av regjering, skylde på KrF og Venstre og ha sitt på det tørre. I et forlik med nesten like strenge Ap, kan det være vanskeligere for Frp å single ut hva som er deres seiere. Andre mener at om Frp velger forlik, vil de uansett kunne si, «dette har vært vår politikk i 40 år, velkommen etter».

De fleste, både i posisjonen og opposisjonen ser ut til å tro og håpe på et bredt forlik som kan stå seg, i en viktig sak og en tøff tid. Det er lang tradisjon i norsk politikk for å legge kjepphester til side og inngå kriseforlik. De fleste tror også at Frp, når alt kommer til alt, blir med videre. Det handler også om strategiske vurderinger for flere. Dette er ikke noe drømmetidspunkt å overta regjeringen på. Ap sikter mot 2017. Det er godt med alt som er avklart.

Akkurat nå det er helt umulig å vite om det blir en bred enighet, hvordan den vil se ut og hvem som blir med. For hun som styrer landet er det helt avgjørende å dra dette i land. Klarer hun det, er det en bragd. Men ukene går. Hun kan bli nødt til å skjære gjennom på et tidspunkt.