Frp\'s to ansikter

INTEGRERING: Problemet med Fremskrittspartiet er ikke bare at partiet spiller opportunistisk på fremmedfrykt, men at løsninger deres er antiliberale, diskriminerende og dårlige.

Frp forsvarer blasfemiparagrafen for å beskytte den kristne Guden, men ikke for Allah. De omfavner kristne friskoler, men ikke muslimske; og vil forby Hijab, men ikke andre religiøse symboler. Partiets program for forskjellsbehandling er ikke bare illiberalt. Det er dårlig integreringspolitikk. Hvis det brenner i integreringsdebatten kan du alltid stole på at Frp kommer med bensin. Det er fristende å sitere Senator Welch i høringene rundt Joe McCarthys tokt mot kommunistene i USA på 50- tallet.Oppgitt over sin medsenator buldret hedersmannen: «Have you no sense of decency, sir, at long last? Have you left no sense of decency?»

FREMSKRITTSPARTIETS problem er ikke bare mangelen på anstendighet; det er mangelen på prinsipper. La meg understreke en ting først. Jeg er ikke en del av «klem- en- terrorist» venstre eliten som Frp altfor ofte får ha som takknemlige motstandere. Jeg mener Norge må være beinharde forsvarere av våre liberale verdier; ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter. Jeg støtter strenge og rettferdige krav for alle som mottar midler fra det offentlige, og mener at det å følge norsk lov er en selvfølge. Mange er enige med meg i dette. Likevel har Frp gjennom populistisk tåkeprat fått dominere dagsorden i norsk innvandringsdebatt, og altfor ofte fått æren av å bli skjelt ut for problemstillingene de tar opp. Det er galt. Siv Jensen har nemlig rett i at norske jenter opplever å bli kalt «hore», og problemstillingen blir ikke mindre relevant bare fordi partiet konsekvent unnlater å nevne at mange norske jenter også blir kalt «svarting».

FREMSKRITTSPARTIET snakker ofte om faren for kulturell konflikt, og har utvilsomt rett i at Vesten ikke må fire på sine grunnleggende verdier. Men paradokset er at det landet i Europa der Frp\'s politikk har fått størst gjennomslag - landet som for Frp er et like stort fyrtårn som Albania var for AKP - har skaffet seg enorme integreringsutfordringer. Jeg tenker selvfølgelig på Danmark. For noe er råttent i den danske staten. Man behøver ikke å være professor i politisk retorikk, ja, man behøver faktisk ikke en gang å vite hva ordet retorikk betyr, for å forstå at hvis du som noen danske politikere stempler hele folkegrupper som snyltere, ekstremister, overgripere og kriminelle, så blir debatten tilspisset, for å si det forsiktig. Fremskrittspartiet har også vært en mester i slik kollektivistisk gruppetenkning, som når Per Sandberg i et av sine mange latterlige utspill krevde at asylsøkere ikke skulle få utdelt brødkniver som kunne brukes til å drepe. Eller når partiet raser mot Øystein Djupedal som vil stenge friskoler, men selv stemmer mot alle muslimske friskoler som foreslås; og støtter den foreldede blasfemiparagrafen for å beskytte den kristne Gud, men ikke Allah. Partiet har et liberalt, frihetlig ansikt for nordmenn; og et intolerant, reguleringsivrig ansikt for minoritetsmiljøene.

FOR EN GANGS skyld er det verdt å sitere den amerikanske Presidenten George W. Bush, en politiker som neppe kan beskyldes for å være soft mot terroristene, og som står høyt i aktelse i mange fremskrittskretser. «Every new immigrant makes us more American», sier mannen som leder verdens mektigste nasjon av immigranter; et land som på tross av sine motbakker har blitt verdens mest vellykkede flerkulturelle samfunn. Fremskrittspartiet har sin ideforankring i mye av den samme liberalismen, men fører konsekvent en politikk som går på tvers av prinsippene i sitt eget program. I integreringsdebatten er Frp det mest illiberale partiet.

«FREMSKRITTSPARTIET vil framheve at alle mennesker er født frie og likeverdige og skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, kjønn, språk, religion, etnisk opprinnelse eller personlige oppfatninger. Vår vurdering av andre mennesker må derfor bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har.», skriver partiet som en gang kalte seg liberalistisk i sitt program. Det er en vakker tanke, og basert på noe av det viktigste og mektigste i den liberale idéarven. Ideene samler bred støtte, fra palestinske kunstnere til Iranske studenter til norske politikere. Slike formuleringer var grunnen til at jeg som 16 åring vurderte å melde med inn i Fremskrittspartiet. Hver eneste dag siden har jeg forstått at jeg valgte rett. I dag står Fremskrittspartiet for det motsatte av de liberale prinsippet om likeverd og lik behandling i integreringsdebatten, nemlig en dobbelt standard. Som når partiet vil forby Hijab i skolen, men tillate andre religiøse symboler (i Frankrike hadde de i hvert fall anstendighet nok til å behandle alle likt). Eller når ungdomspartiet for noen år siden ville forby muslimske bønnerop, men varmt forsvarte kirkeklokkene. «Begrunnelsen går blant annet på at et bønnerop formidler et budskap, mens en kirkeklokke egentlig bare sier at folk kan komme til kirken nå», forklarte daværende leder i FpU. Slik taler en tidligere liberaler som har gitt slipp på roret og flyter med den populistiske strømmen.

I PROGRAMMET står det at partiet «...mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.» Men når polske håndverkere vil ha arbeid i landet advarer Per Sandberg mot «rasering av arbeidsmarkedet», selv om ikke polakker belaster velferdssystemet en gang. Slik taler enten en prinsippløs politiker, eller en representant for et parti som bare bruker programmet sitt i festtaler.Det finnes rundt 80 000 første generasjons ikke- vestlige innvandrere i Norge. 80 000 enkeltmennesker. Vi trenger en debatt om integrering og det flerkulturelle samfunnet. Vi må stå klart opp mot ekstremister, ikke minst religiøse. Alle bør lære seg norsk, vi skal ikke sy puter under armene på noen og kriminalitet må slås hardere ned på. Vi skal ikke legge oss flate for kulturrelativistenes honnørord om «forstå» dem som truer med vold og terror, men vi kan heller ikke bukke under for et parti som mener det finnes to standarder i et samfunn: en for innvandrere og en for oss andre.

FREMSKRITTSPARTIET er opptatt av integreringsdebatt. Jeg tar gjerne imot utfordringen. Det er på tide at partiet møter liberalkonservativ motstand, og får en rett høyre.