HAMNER I SENTRUM: «Sjølv etter terroråtaket mot AUF, Ap og regjeringskvartalet klarer Frp å halde det politiske initiativet i media», skriv Simon Malkenes, som denne veka er aktuell med boka «Apokalypse Oslo» der han analyserer høgreekstrem retorikk før og etter 22. Juli. 
Foto: Morten Holm/Scanpix
HAMNER I SENTRUM: «Sjølv etter terroråtaket mot AUF, Ap og regjeringskvartalet klarer Frp å halde det politiske initiativet i media», skriv Simon Malkenes, som denne veka er aktuell med boka «Apokalypse Oslo» der han analyserer høgreekstrem retorikk før og etter 22. Juli. Foto: Morten Holm/ScanpixVis mer

Frp's to tunger

Slik er Frp's mønster: Først appellerer de til de mest ekstreme, så kommer de med en forsonende uttalelse til de moderate, skriver artikkelforfatteren.

Det høgreekstreme Norge stemmer Frp fordi dei meiner islam er ein trussel, dei er antiintellektuelle, mot eliten, mot makta, mot Ap og dei er offer.

Korleis snakkar Frp til denne velgaren etter 22/7? Jau, dei talar med to tunger, først til den høgreekstreme veljaren, så til resten, i den rekkefølgja, gjerne over to dagar. Først med ein appell dei til høgreekstreme, og deretter i ein forsonande del der ein innrømmer og unnskylder tvitydig til dei andre. Dei fornærma oppfattar dette som ei unnskyldning, samstundes som den høgreekstreme veljaren ikkje gjer det.

Den kronologiske forteljinga går slik: 24. juli uttalte Siv Jensen at forsøka på å kople 22/7. til Frp gjorde Frp til eit «uskuldig offer» for gjerningsmannen. Jensen hevda at «det er avskyeleg det som har skjedd, men det er like avskyeleg at enkelte medier forsøker å trekke en kobling mellom denne mannen og Fremskrittspartiet. Det bør man holde seg for god til. Ikke minst i NRK». Same dag som ho gjeninntek den vante offerrolla, unnskylder ho seg med at samanlikninga hennar er «en misforståelse», «Det er sårende, sier Jensen.»

11. august skriv Christian Tybring-Gjedde eit lesarinnlegg i Aftenposten: «Drøm fra Disneyland» var «i overkant krass og kategorisk, og at den ga lite rom for nyanser». Men «kronikken jeg skrev i 2010 står likevel fjellstøtt politisk». Slik meiner han likevel det same, i ny innpakning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

12. august er Tybring-Gjedde i NRKs Dagsnytt atten-studio. Tomm Kristiansen spør om «Drøm fra Disneyland». Tybring-Gjedde svarar: «Det var nok satt på spissen. Jeg beklager ikke, jeg innrømmer at det kunne blitt sagt på ein mindre krass måte, en mindre kategorisk måte, og kanskje budskapet hadde kommet vel så godt over likevel.» Slik blir utsegnene modererte utan at meiningsinnhaldet er endra.

13. august startar valkampen. Carl I. Hagen appellerer til dei høgreekstreme med «nesten alle terrorister er muslimer». Og Siv Jensen tar avstand frå utspelet. 17. august viser målingar at seks av ti Frp-veljarar er einige med Carl I. Hagens utspel. Slik blir igjen Frp partiet for dei som meiner at nesten alle terroristar er muslimar. Samstundes framstår Frp som moralsk høgverdige på linje med resten av det politiske Norge ved å fordømme Carl I. Hagens utspel.

Difor kan Siv Jensen som leiar for Frp i Aftenposten 26. august sjølv appellere til dei høgreekstreme ved ikkje å ta avstand frå «Drøm fra Disneyland». Ho ville «ikke brukt akkurat de ordene han (Tybring-Gjedde) har brukt». Og då er Frp tilbake hos sine eigne.

Men der er meir. Per Sandberg går 23. november på talarstolen på Stortinget: «Hvis det er noen som har spilt offer etter 22. juli så er det til de grader Arbeiderpartiet ... Og det er det som Arbeiderpartiet nå tydeligvis har lagt en strategi på å videreføre i denne debatten gjennom å angripe Fremskrittspartiet.»

Rollene blir snudd. Arbeidarpartiet berre spelar offer. Det eigentlege offeret er Frp, som blir «angripne» av Ap. Det er Ap som er ansvarlege for at ord fører til handling, ikkje Frp. Frp er offer. Sandberg tek anklagane retta mot Frp og snur dei mot Ap. Sjølv tek han rolla som uskuldig offer og anklagar/dommar. Så påstår han at Frp's medlemmer òg er truga på livet, av Ap: «Eller når Arbeiderpartiet sier at Fremskrittspartiet skal bekjempes med alle midler, hvilke midler er det da en skal bruke?»

Reaksjonen kom umiddelbart. Fleire Ap-representantar sprang gråtande ut av salen. Men utanriksminister Jonas Gahr Støre beheldt fatninga og gav Sandberg svar på tiltale. Sandberg gjekk difor breitt ut i media og unnskyldte seg. Dermed lukkast ikkje den kalkulerte tvitydigheita.

Siv Jensen må difor fullføre den på Stortinget dagen etter. Ho dukker under unnskyldninga og snur igjen heile situasjonen. Først inga unnskyldning. «I går falt det en uheldig uttalelse i Stortinget. Det har Frp beklaget både skriftlig og muntlig.» Så snur ho og angrip: «Utgangspunktet for gårsdagens svar var altså påstander om at det er en sammenheng mellom 22. juli, norsk asyl- og innvandringspolitikk og Frp.»

Slik gjer Jensen Frp til dei gode som er forfølgde offer for sine standpunkt. Så kastar ho anklagen tilbake på anklagarane og siktar mot Utøya-overlevande AUF-leiar Eskil Pedersen: «Og jeg ser på dagbladet.no i dag at AUF-lederen nok en gang er ute og kommer med påstander om at når det kommer krenkende ytringer i dette samfunnet, ja, så er det Frp's skyld.»

Slik gjenopprettar Jensen verdsbiletet til den høgreeksteme velgjaren. Som Frp-ar er han offer, truga og forfulgt for sine anti-Ap, antiislamske, anti-elitistiske standpunkt, og ho kjem seg ut av grepet som fanga Per Sandberg dagen før.

Føresetnaden for å tale med to tunger er å dramatisere og skandalisere den politiske debatten og slik hamne i sentrum. Sjølv etter terroråtaket mot AUF, Ap og regjeringskvartalet klarer Frp å halde det politiske initiativet i media.

Det er difor Frp alle snakkar om, og det er Frp som politisk tener på det. I søkelyset kan dei på nytt etablere det rette forholdet mellom offer og syndebukk. Dette plasserer Frp framfor alle tv-kamera og dei kan igjen skulde på media. Slik bit forma til medieretorikken innhaldet i halen. (For ein må jo komme på tv for å hevde at TV er imot ein). Slik klarer Frp det kunststykket å manøvrere seg ut av det hjørnet dei var fanga i etter 22/7. Og slik taler det høgreekstreme i det politiske ordskiftet etter 22/7. Med to tunger.

Simon Malkenes
Simon Malkenes Vis mer